Forrige uke satte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fyr på klimadebatten i Norge. I et intervju med Dagbladet sa han at Norge skal sette et klimamål som er så strengt, at det i 2050 «stort sett bare er husdyra igjen» som slipper ut.

Det vil i så fall være et av de mest ambisiøse klimamålene i verden, og i tråd med hva FNs klimapanel sier må skje globalt dersom oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader.

Målet om 90-95 prosent kutt har ligget i Granavolden-erklæringen hele tiden, men det nye var at målet, ifølge Elvestuen, skal innfris ved at Norge kutter egne utslipp. Historisk har Norge alltid lent seg på å betale for billigere utslippskutt andre steder i verden, gjennom kvotekjøp.

Regjeringspartnerne i Fremskrittspartiet avviste Elvestuens utspill totalt. Statsminister Erna Solberg sa til NRK at hun ikke vil låse seg like «bombastisk» som klimaministeren. I etterkant har både Elvestuen og Venstre-leder Trine Skei Grande, likevel holdt fast ved at målet skal nås med kutt i Norge.

- Reell uenighet i regjeringen

En av sektorene som er nødt til å gjøre den faktiske jobben med å kutte utslipp i åra som kommer, er den landbaserte industrien. I overkant av 20 prosent av Norges utslipp kommer fra industrien, og da særlig prosessindustri. Dette er fabrikker og anlegg som lager blant annet sement, aluminium, stål og gjødsel, og oljeraffinerier.