Industritopp:

- Elvestuen har vært modig

- Et brudd med det tidligere regjeringer har stått for, sier den mektige industritoppen Stein Lier-Hansen.

NORGES STØRSTE UTSLIPPSPUNKT: Oljeraffinieriet på Mongstad. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
NORGES STØRSTE UTSLIPPSPUNKT: Oljeraffinieriet på Mongstad. Foto: Marit Hommedal / NTB ScanpixVis mer

Forrige uke satte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fyr på klimadebatten i Norge. I et intervju med Dagbladet sa han at Norge skal sette et klimamål som er så strengt, at det i 2050 «stort sett bare er husdyra igjen» som slipper ut.

Det vil i så fall være et av de mest ambisiøse klimamålene i verden, og i tråd med hva FNs klimapanel sier må skje globalt dersom oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader.

Målet om 90-95 prosent kutt har ligget i Granavolden-erklæringen hele tiden, men det nye var at målet, ifølge Elvestuen, skal innfris ved at Norge kutter egne utslipp. Historisk har Norge alltid lent seg på å betale for billigere utslippskutt andre steder i verden, gjennom kvotekjøp.

Regjeringspartnerne i Fremskrittspartiet avviste Elvestuens utspill totalt. Statsminister Erna Solberg sa til NRK at hun ikke vil låse seg like «bombastisk» som klimaministeren. I etterkant har både Elvestuen og Venstre-leder Trine Skei Grande, likevel holdt fast ved at målet skal nås med kutt i Norge.

- Reell uenighet i regjeringen

En av sektorene som er nødt til å gjøre den faktiske jobben med å kutte utslipp i åra som kommer, er den landbaserte industrien. I overkant av 20 prosent av Norges utslipp kommer fra industrien, og da særlig prosessindustri. Dette er fabrikker og anlegg som lager blant annet sement, aluminium, stål og gjødsel, og oljeraffinerier.

Dersom Elvestuens ambisjon skal nå, må alle utslippene bort.

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norsk Industri, kaller målsettingen om 90-95 prosent kutt «nødvendig hvis en skal være lojal mot Parisavtalen».

INDUSTRITOPP: Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri. Her under lanseringen av tilstandsrapporten om verdens naturmangfold tidligere i sommer. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
INDUSTRITOPP: Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri. Her under lanseringen av tilstandsrapporten om verdens naturmangfold tidligere i sommer. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

- Men Parisavtalen sier ikke at vi ikke kan ha utslipp, så lenge vi betaler for tiltak i andre land. Alle norske politikere har lagt som en forutsetning at vi kan godskrive tiltak i utlandet, sier Lier-Hansen.

- Der er det nå en reell uenighet i regjeringen. Elvestuen har vært modig som går til det skrittet han gjør. Det er en interessant debatt, sier Lier-Hansen.

- Forretningsmulighet

Prosessindustrien er blant sektorene i Norge som mener de kan klare å bli kvitt alle utslippene, og til og med bli karbonnegative, innen midten av århundret.

Lier-Hansen er imidlertid krystallklar på at de ikke vil akseptere forbud eller reguleringer, utover dagens system der bedriftene må betale for utslipp gjennom EUs kvotesystem.

- Prosessindustrien vil gå lenger enn nullutslipp, men da vil vi ha offensive insentiver, så vi raskt kan ta i bruk ny teknologi, sier han.

I og med at prosessindustrien allerede planlegger for å bli kvitt alle utslippene, sier Lier-Hansen at den nye linja Elvestuen har tatt til orde for, ikke er spiller noen stor rolle for dem.

- Men for leverandørindustrien, de som skal levere teknologien, vil mange mene ambisjonen er riktig, fordi det vil presse fram endringene raskere. Det er en forretningsmulighet, sier han.

- Så jeg tror ikke noen av våre bedrifter er opphissa, men vi registrerer at Elvestuens tolkning er et brudd med det tidligere regjeringer har stått for.

NHO er skeptiske

- Vi la merke til dette, og vi er skeptiske til signalet Elvestuen gir om at hele kuttet på 90-95 prosent skal gjøres i Norge, sier Per Øyvind Langeland, avdelingsdirektør i NHO, til Dagbladet.

- Det er ikke fordi vi er uenige i at det må gjøres mye mer, mye raskere, også i Norge, men vi er opptatt av at klimautfordringa løses aller best i samarbeid, og ikke med alenegang for Norges del.

Langeland mener Norge trenger fleksibilitet til å gjennomføre kutt i utlandet, men at det uansett er viktigere diskutere hvordan det kan blir større fart i omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn.

- Det viktigste framover er at innretningen på klimatiltak samtidig må gi verdiskapning. Du må løse begge deler, sier han.

Norsk olje og gass: - Ikke fornuftig

Den delen av næringslivet i Norges som gjerne får hardest skyts i klimadebatten er petroleumsbransjen. Utvinningen av olje og gass står for over en fjerdedel av Norges samlede utslipp.

Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i organisasjonen Norsk olje og gass, sier hun forstår behovet for veldig ambisiøse klimamål, men at Norges klimamål bør fortsette å følge fellesmålene for EU.

- Utslippene må ned betydelig, og det jobber også petroleumsbransjen med. Vi regner med at antallet kvoter trappes ned, og hvis EU setter mål om netto null utslipp i 2050, vil det i praksis ikke være så stor forskjell fra det Elvestuen har foreslått, sier hun.

- Men å sette særnorske mål er ikke fornuftig. Hvis alle land i EU skulle gjøre det, vil det gå på tvers av ideen om felles løsninger til det beste for alle, der utslippene kuttes mest mulig kostnadseffektivt.