FÅR DATTEREN HJEM: I fjor sommer ble barnevernssaken til Marianne Fagerheim (41) tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Nå får hun datteren hjem etter tre års kamp etter knusende dom i Aust-Agder tingrett. Foto: Privat
FÅR DATTEREN HJEM: I fjor sommer ble barnevernssaken til Marianne Fagerheim (41) tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Nå får hun datteren hjem etter tre års kamp etter knusende dom i Aust-Agder tingrett. Foto: Privat Vis mer

Norsk barnevern og menneskerettighetene

EMD-barn nummer tre flytter hjem

For tredje gang har rettsapparatet i Norge sendt et barn tilbake til sin familie, etter at barnevernssaken er tatt til behandling i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Publisert

Mens den ene barnevernstjenesten mener barnemora mangler «mentaliseringsevne» og ikke er «veiledbar», er den andre full av lovord, skrev Dagbladet mandag.

Nå får Marianne Fagerheim (41) endelig datteren (3) hjem etter knusende dom i Aust Agder tingrett.

Lang kamp

Fagerheims tre år lange kamp startet i september 2017, da fylkesnemnda vedtok at datteren skulle plasseres under offentlig omsorg.

STOR BETYDNING: Advokat Ann-Iren Skjelbred sier EMD-dommene har fått og vil få stor betydning for norsk barnevern. Foto: Renate Hirgum
STOR BETYDNING: Advokat Ann-Iren Skjelbred sier EMD-dommene har fått og vil få stor betydning for norsk barnevern. Foto: Renate Hirgum Vis mer

Deretter ble omsorgsplasseringen stadfestet i tingretten, før både lagmannsrett og Høyesterett nektet å behandle moras anke.

Barnemora klaget til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), og i fjor sommer slapp saken gjennom det trange nåløyet i Strasbourg.

Etter at saken hennes ble tatt til behandling i EMD, reiste Fagerheim på ny krav om tilbakeføring.

Da hun ikke vant fram i fylkesnemnda i januar i år, anket hun til tingretten.

22. juni falt det enstemmige dommen som betyr at hennes datter nå skal få komme hjem.

- Vi kommer ikke til å anke dommen, sier barnevernsleder Knut Hagen i Barneverntjenesten Øst i Agder til Dagbladet.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Andre gang

Dette er andre gang på kort tid, og tredje gang til nå, at en barnevernssak, som er tatt til behandling i Strasbourg, ender med tilbakeføring i Norge, før saken er ferdigbehandlet i EMD.

I november 2019 fikk ei ung mor tilbake omsorgen for sin to og et halvt år gamle sønn.

Mora fikk bare 43 minutter sammen med gutten sin på fødestua, før barnevernet tok den nyfødte fra henne.

I likhet med saken til Marianne Fagerheim, ble også denne saken tatt til behandling i EMD i fjor sommer.

I mai 2017 ble den betente barnevernssaken til Ken og Vibeke tatt til behandling i Strasbourg.

Paret fikk i 2018 eldstejenta hjem etter mer enn tre års kamp mot barnevernet.

19. november 2019 fastslo EMD at Norge har begått menneskerettsbrudd i saken.

Domstolen slo ned på at både fylkesnemnd og tingrett fastsatte få samvær basert på en tidlig vurdering fra barnevernet om at det skulle være en langvarig plassering av Ken og Vibekes datter.

Fra desember 2015 og fram til i dag har Menneskerettsdomstolen tatt hele 40 norske barnevernssaker til behandling. I og med at Norge er frikjent i to og dømt i sju, ventes det altså dom i ytterligere 31 saker.

- Stor betydning

Signalene fra Strasbourg blir tatt alvorlig i både nemnd og rett.

- Barnevernsdommene fra EMD og Høyesteretts påfølgende behandling av norske barnevernssaker i storkammer har fått og vil få stor betydning. Indirekte kan det ha hatt betydning for min klient at saken hennes ligger til behandling i Strasbourg, sier advokat Ann-Iren Skjelbred i advokatfirmaet Thomassen Skagen, som representerer Marianne Fagerheim.

I den ferske dommen fra Aust-Agder tingrett, bruker retten mye spalteplass på hva EMD-dommene har hatt å si for rettstilstanden i barnevernssaker.

«Det er av særlig interesse at EMD i flere saker har understreket at omsorgsovertakelse er et midlertidig tiltak, og at staten har en positiv plikt til å treffe tiltak med sikte på gjenforening så snart det lar seg gjøre, uten at hensynet til barnets beste blir tilsidesatt» heter det.

Dagblad-avsløringer

Dagbladet har gjennom flere år satt fokus norsk barnevern og menneskerettighetene.

Allerede i 2016 skrev Dagbladet at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre og barn bare får se hverandre 2-6 ganger i løpet av et år, trolig er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

- Jeg fikk samvær to timer tre ganger i året - på papiret. I realiteten hadde jeg ett samvær i løpet av de 12 første månedene. De neste 12 månedene hadde jeg to samvær, sier Fagerheim til Dagbladet.

Gjennom flere dommer mot Norge i 2019 og 2020 har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slått fast at en så restriktiv samværspraksis, brukt som en nasjonal standard, bryter med menneskerettighetene.

Omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet være midlertidig, og staten er pliktig til å jobbe for familiegjenforening, der det er mulig ut fra et barnets beste-hensyn. Få eller ingen samvær bryter ned tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette er bare gangbart i tilfeller hvor foreldre har vist seg «særlig uskikket».

På bakgrunn av de sterke signalene fra Strasbourg, satte Høyesterett tidligere i år storkammer og fastslo at det er behov for endringer i norsk barnevernpraksis.

- Må bli flinkere

Gjerstad kommune registrerer at tingretten følger føringene fra Menneskerettsdomstolen.

- Utgangspunktet i saker der barneverntjenesten overtar omsorgen er at myndighetene, det vil si barneverntjenestene, må bli flinkere til å jobbe for å legge til rette for en gjenforening mellom barn og foreldre. Når retten i denne saken drøfter jentas sårbarhet, knytter de det til spørsmålet om hun vil tåle en ny flytting tilbake til moren. Det er en av de sentrale vurderinger retten må gjøre i slike saker, sier barnevernleder Knut Hagen i Barneverntjenesten Øst i Agder.

- Hva tenker du om at dette er andre gang på kort tid at en sak som er under behandling i EMD ender med tilbakeføring i Norge?

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

- Vi ser positivt på at norske barnevernssaker behandles i EMD, sier Hagen.

Av dommen framgår det at Arendal kommune vurderer mors omsorgsevne helt annerledes enn Gjerstad.

De mener hun er empatisk, veiledbar og har god evne til å se seg selv utenfra.

De har observert en sterk, trygg og varm omsorgsperson som inntoner seg godt mot barnet sitt.

Tidligere barnevernleder i Arendal, Iris Anette Olsen, tenker barneverntjenesten i Norge, generelt sett, har gått fra prinsippet om familiegjenforening for tidlig i prosessen.

- Da vil man agere helt annerledes, og ser ikke behovet for oppfølging og samværsbetingelser som opprettholder tilknytningen mellom foreldre og barn, sier Olsen.

I dag er Olsen ansatt ved Sørlandet Sykehus som avdelingssjef for ABUP.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer