«Emily» vokser til monsterorkan

Har allerede krevd liv i Karibia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): «Dennis» har så vidt ebbet ut før en ny orkan skaper frykt i Karibia og USA.

«Emily» startet som en puslete lillesøster. I morgentimene i dag var den vokst til en brølende orkan med vinder opptil 217 kilometer i timen - slik «Dennis» var på sitt verste.

Ifølge CNN er det stor fare for at «Emily» vil øke ytterligere i styrke når den passerer oppvarmet vann.

- «Emily» er en kategori 4-orkan, noe som er svært sjeldent i Det karibiske hav i juli, sier meteorolog Stacy Stewart ved USAs nasjonale orkansenter i Miami til nyhetsbyrået AP.

Orkaner rangeres etter styrke fra én til fem på Saffir-Simpson-skalaen. Den høyeste kategorien er fem. En slik orkan har vinder fra 249 kilometer i timen, og kan forårsake enorme ødeleggelser.

Mann døde

«Emily» traff Grenada, den sørligste av Windwardøyene, med voldsom kraft i går.

Vinduer ble blåst inn og tak revet av. Trær falt over veier og strømnett, og avlinger ble lagt under vann. To av øyas hovedsykehus ble oversvømmet av regnvann og en mann i 40-åra omkom da et jordskred knuste huset hans. Det fryktes at dødstallet vil stige utover dagen.

Nattas stormskader er en tung byrde for øyene, som ble hardt rammet av orkanen «Ivan» i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«EMILY»: Satelittbildet fra i går viser «Emily» som en kategori 2-orkan. I løpet av natta har den vokst seg farlig mye sterkere. Foto: SCANPIX/EPA
«EMILY»: Satelittbildet fra i går viser «Emily» som en kategori 2-orkan. I løpet av natta har den vokst seg farlig mye sterkere. Foto: SCANPIX/EPA Vis mer

- Skadene er store. Orkanen kom nå som vi holder på å bygge alt opp igjen. Dette er et stort, stort tilbakeslag, sier talsmann Barry Colleymore på vegne av Grenadas statsminister Keith Mitchell.

Går mot Mexico

I natt beveget orkanen seg fra Grenada og ut i Det karibiske hav. Ytterkanter av stormen har allerede forårsaket kraftig regn, vind og kjempebølger på Trinidad og Tobago, Venezuela og Den dominikanske republikk.

På Trinidad er det rapportert flom og jordskred flere steder. Hundrevis av mennesker er uten rent vann og elektrisitet, og avsidesliggende landsbyer er isolert ettersom veier er skylt bort, melder AP.

- Jeg trodde først at dette ikke var et stort problem, at det var et lite jordskred. Men det er det ikke. Problemet er mye større, sier borgermester Eustace Nancis til nyhetsbyrået.

Myndighetene i Venezuela har beordret digre oljetankere å ligge til havn, men det er ikke meldt om alvorlige skader.

Går mot Mexico

Det er i øyeblikket utstedt orkanvarsel for både Jamaica og Cayman-øyene.

Den dominikanske republikk, Haiti og Venezuela ligger lenger unna selve stormsenteret og har sendt ut advarsel om tropisk storm for sine innbyggere. Det har også de nederlandske øyene Bonaire, Curacao og Aruba gjort.

Det er umulig å forutsi akkurat hvor orkanen vil treffe land neste gang. Ekspertene i Miami tror imidlertid at «Emily» så vidt vil gå klar av sørspissen av Jamaica i kveld eller i morgen, men slå inn over Yucatan-halvøya i Mexico søndag kveld.

Fra tirsdag er den ventet inn i Mexicogolfen.

Orkansesong

Det er ikke uventet at det oppstår kraftige stormer i området på denne tida av året.

«Emily» er likevel uvanlig kraftig så tidlig i orkansesongen, som varer fra 1. juni til 30. november.

Orkanen følger i fotsporene til «Dennis». I forrige uke drepte den minst 25 mennesker på Haiti, 16 på Cuba og ni i USA. I tillegg sendte den millioner av mennesker på flukt.

RØMMER FRA ORKANEN: Innbyggere på Trinidad og Tobago pakket ned viktige eiendeler og evakuerte i går.
SIKRET HUS OG BUTIKKER: Ansatte ved en matvareforretning på Saint Vincent spikret trebord foran dører og vinduer i påvente av orkanen.
HAMSTRET: Trinidad utstedte orkanvarsel på onsdag. Supermarkedene gikk raskt tomme for mange varer. Under kraftige stormer oppfordres folk til å sikre seg mat, vann, lommelykter og batteri.