Emma Gonzalez har vært en av de mest fremstredende i demonstrasjonene mot våpenlovene i USA. 18-åringen overlevde skoleskytingen i Florida i februar. Video: CNN Vis mer

Emma (18) kan velte USAs våpenlover

Svaret på hvem som vinner våpendebatten, er den som holder ut lengst, tror USA-forsker.

(Dagbladet): Fort Lauderdale, Florida lørdag 17. februar. «Skam dere!» roper folkemengden taktfast. Flere tusen fortvilte skoleelever, foreldre og andre har samlet seg i sentrum av byen.

To dager før ble 17 personer drept da en tidligere elev ved den videregående skolen Marjory Stoneman Douglas High School i Parland åpnet ild mot elever og lærere på skolen. 14 personer ble skadd i skytingen.

Demonstrantene i Fort Lauderdale rettet sterk kritikk mot president Donald Trump, som under valgkampen mottok over 200 millioner kroner fra National Rifle Association (NRA). Trump føyer seg inn i rekken av politikere som har mottatt valgkampbidrag fra den mektige organisasjonen.

- Til alle politikere som tar imot penger fra NRA, skam dere! ropte tenåringen og skoleeleven Emma Gonzalez.

Den unge kvinnens sterke tale ble umiddelbart hyllet på sosiale medier. Navnet hennes ble et populært tema på Twitter, der en video av talen ble lagt ut av blant andre CNN (se over).

Nyhetsanker Richard Quest utfordret Erich Pratt, lederen av gruppen «Gun Owners of America», til å svare på hvordan man kan forhindre skoleskyting i USA. Se hva han mener er løsningen her. Video: CNN Vis mer

Symbol på opprør

Gonzalez er i ferd med å bli symbolet på opprøret mot våpenlovgivningen i USA og går blant annet i front for en ny protestmarsj 24. mars under emneknaggen #MarchForOurLives.

I skrivende stund har Gonzalez 1,19 millioner følgere på Twitter mot NRAs 613 000 følgere.

Disse ungdommene nekter å bli en del av statistikken, skriver blant annet Suzanne Moore i The Guardian og viser til Gonzalez tale hvor hun blant annet sier:

«Vi skal bli ungdommene dere leser om i lærebøkene».

Sterkeste siden Columbine-massakren

«For flertallet av amerikanske politikere er pengene viktigere enn menneskene som valgte dem», skriver blant Gonzalez selv i Harpers Bazaar.

The Washington Post beskriver henne også som en lederskikkelse og mener en ny bevegelse, en anti-våpenbevegelse, har våknet i kjølvannet av skytingen ved Marjory Stoneman Douglas High School. Gonzalez og resten av ungdommen beskrives som de sterkeste røstene siden massakren ved Columbine High School i 1999.

Bevegelsen sammenliknes også med aktivismen som oppsto under Vietnamkrigen.

Ana María Dopico, professor ved universitetet i New York, er blant dem som hyller Gonzalez. Professoren mener hun tilhører en ny generasjon latino-ungdom, med potensial til å bli en av framtidas store politiske aktører.

- Fører sjelden til lovendringer

Men er det nok i kampen mot mektige National Rifle Association (NRA)? Spørsmålet er her hvem som gir opp først - de engasjerte elevene eller Kongressen.

- Vanligvis er det mye publisitet rundt en masseskyting i USA i rundt en uke, før andre nyheter tar over. Sjelden fører det til lovendringer, fordi republikanerne og visse demokrater, som velges i konservative delstater eller distrikt, ikke stemmer for, sier Hilde Restad, forsker på amerikansk politikk ved Bjørknes Høyskole.

Restad viser til 2013 da Obama og foreldrene til de drepte barna ved Sandy Hook barneskole forsøkte seg på en kampanje for strengere våpenkontroll. Obama tapte i Kongressen.

- Denne gangen ser vi at medias oppmerksomhet varer lenger, noe som antakeligvis er et resultat av at skoleelevene selv har startet en kampanje. Spørsmålet er vel hvem som gir opp først - elevene eller Kongressen, sier Restad.

Ifølge Restad vil en eventuell endring av våpenlovgivningen ta lang tid.

- Dersom de fortsetter kampanjen sin og gjør den til en del av mellomvalget i november, kan de jo faktisk få valgt inn Kongressmedlemmer som er for våpenkontroll, men dette er jo en saktegående prosess. Kongressen slik den er nå, kommer nok ikke til å vedta noe våpenkontroll av noe slag, sier hun.

Uredd president

Våpenkulturen i USA er ikke bare sterk på det politiske nivået, men også blant folk er den sterk. Mange mener at det er en rettighet å bære våpen. For eksempel i en menighet i USA møttes flere troende forrige uke med våpen i hånda da de skulle fornye bryllupsløftene sine, samtidig som de markerte retten til å bære våpen. Dette er ett av mange eksempler på samfunn og enkeltpersoner som anser våpenet som svært viktig for egen sikkerhet.

President Donald Trump utfordrer imidlertid våpenlobbyen og mener at halvparten av det amerikanske folket er redde for NRA. Noen av hans forslag er å bevæpne lærere, øke aldersgrensen for kjøp av automatgevær (assault rifle) til 21 år og å innføre strengere bakgrunnssjekk av våpenkjøpere. I Florida ble det natt til tirsdag klart at enkelte lærere på skoler i delstaten kan bære våpen på skolen, samt at de øker aldersgrensen for kjøp av våpen fra 18 til 21, skriver Miami Herald.

Donald Trumps harde press mot våpenloven og våpenlobbyen i anledning skolemassakren, har også blant annet ført til at flere store og anerkjente selskaper har distansert seg fra den mektige lobbygruppa National Rifle Association (NRA). Blant annet har verdens største investeringsfirma BlackRock oppfordret sine investorer om å ikke investere i våpenselskaper, skriver BBC.

Når det nå presses fra begge ender i denne debatten, vil det ikke trolig bli før til høsten at man ser hvem som vinner våpendebatten i USA.