VARSLET BRÅK: Allerede flere timer før kampen var bråket i Warszawa i gang i kveld. Foto: Rafal Guz / EPA / NTB Scanpix
VARSLET BRÅK: Allerede flere timer før kampen var bråket i Warszawa i gang i kveld. Foto: Rafal Guz / EPA / NTB ScanpixVis mer

EMs store hat-kamp

Bråket i Warszawa i dag, når Polen møter Russland i EM, er det nærmeste vi kommer et globalt lokalderby, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I august 1944 ventet polakkene på russerne i Warszawa. Stalins sovjetiske arme sto på østbredden av elva Vistula, og hadde lovet å komme polakkene til unnsetning da de startet opprøret mot Hitlers Tyskland, som var på flukt. Men russerne kom ikke.

Stalin ville at Hitler skulle gjøre jobben med å knuse den polske hjemmefrontens ledelse, så Stalins soldater sto og så på da restene av den polske eliten ble slaktet av tyskerne.

Først da kom russerne - eller de sovjetiske soldatene, for å være korrekt - til Waszawa. Og de ble der til den vanhellige treenighet av fagforeningen Solidaritet, et Sovjetunionen i oppløsning, og en polskfødt pave, sørget for at kommunismen gikk i oppløsning i 1989.

Lukter bråk I dag er russerne tilbake i Warszawa - som fotballsupportere. 10 000 russere er ventet til Warszawa for å se dagens kamp. Skjebnen vil det slik at dagen idag også er det nye Russlands grunnlovsdag, og at det russiske landslaget har tatt inn på et av Warszawas beste hoteller, som ligger like ved det polske presidentpalasset.

 I anledning grunnlovsdagen vil de russiske supporterne feire både grunnloven og landslaget med en marsj foran spillerhotellet og presidentpalasset før kveldens kamp. Det lukter bråk, enten det er Polen eller Russland som vinner kveldens kamp.

Evig trussel Skjebne er et farlig ord, så man bør bare bruke det når man må. Men Russland og Polen har vært hverandres svarte skygger siden tidenes morgen i nasjonenes Europa.

I det ortodokse Russland har Polen vært den troløse, katolske, slaviske fetteren, som i flere hundre år var en evig trussel mot det hellige Russland og dets grenser. I det katolske Polen har Russland vært de asiatiske hordenes hjemland.

Brutalt og introvert har landet knust polsk selvstendighet, første gang da landet sluttet å eksistere, i 1795, og var en del av Russland fram til etter 1. verdenskrig.

Andre gang da Stalins soldater erstattet Hitlers, og Polen var et sovjetisk lydrike i mer enn 50 år. Sett i lys av dette kan selv åpningsstrofen i den polske nasjonalsangen fortone seg optimistisk: «Polen har ennå ikke gått under», heter det der. Optimistisk.

Det har de siste åra vært en mer optimistisk tone mellom Polen og Russland. Grunnen er - igjen - så trist som noen kan tenke seg.

Mørk historie 10. april 2010 styrtet flyet med den polske presidenten Lech Kaczynski og store deler av den polske eliten ved flyplassen i Smolensk.

Presidenten og diginitærene var på vei til Katyn for å markere at det var 70 år siden Stalin massakrerte mellom 15 000 og 20 000 polske soldater og offiserer etter den sovjetiske annekteringen av det østlige Polen i 1939. 4421 ble drept i Katyn av Stalins hemmelige politi, NKVD, etter direkte ordre fra Stalin selv.

Stalin og Sovjetunionen hadde lagt skylda på Hitler og tyskerne, som tok området da de invaderte Sovjetunionen i 1941, men på 1990-tallet innrømmet Mikhail Gorbatsjov at det var Sovjetunionen som drepte polakkene i Katyn - noe man allerede lenge hadde visst i Polen.

Tøvær Det var fryktelig uvær i Smolensk, og undersøkelsseskommisjonen konkluderte med at Russland ikke kunne lastes for ulykken da Kaczynski døde.

Men ulykkesflyet var en Tupolev 154, et eldre sovjetisk fly, og ennå idag så demonstrerer polakker med jevne mellomrom utenfor presidentpalasset i Warszawa, og gir russerne skylda for flystyrten.

Etter flystyrten var det et uvant tøvær mellom Polen og Russland, og denne rapportør så selv filmen «Katyn» av giganten i polsk film, Andrzej Wajda, på statlig russisk TV for to år siden, noe som ville vært utenkelig før tragedien i Smolensk. Wajdas egen far var blant de henrettede offiserene i Katyn.

«Asiatiske horder» Det er i dag et normalisert forhold på regjeringsplan mellom Polen og Russland. Men fotballsupportere driver ikke utenrikspolitisk planlegging, og den underliggende mistilliten mellom de «troløse katolikkene», og de «asiatiske hordene», er stor.

I Russland oppfattes det også som en provokasjon å si at Stalins sovjetarme ikke kom som frigjørere til Polen, Baltikum og Øst-Europa i 1944- og 45. Dette er et synspunkt som Russlands president, Vladimir Putin, høylydt deler.

 Og det er et synspunkt som er særlig provoserende i Polen, landet som har holdt det katolske korset høyt, og betalt en høy pris for friheten. Og da er vi tilbake igjen til 15- og 16- og 1700-tallet, da russere og polakker sloss fra vest for Vistula og øst for Dnjepr. Velkommen til kamp.