LIKE LITEN SOM MÅNEN: Pluto og har fått betegnelsen dvergplanet. her avfotografert rett foran sin måne, Charon. Charons diameter er halvparten så stor som Plutos. Det gjør Charon til den største månen i solsystemet i forhold til planeten den går rundt. Foto:  NASA/JHUAPL/SwRI
LIKE LITEN SOM MÅNEN: Pluto og har fått betegnelsen dvergplanet. her avfotografert rett foran sin måne, Charon. Charons diameter er halvparten så stor som Plutos. Det gjør Charon til den største månen i solsystemet i forhold til planeten den går rundt. Foto: NASA/JHUAPL/SwRIVis mer

- En aktiv geologi med indre krefter som nylig har formet overflaten

Ny studie om Pluto.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I juli i år passerte romsonden «New Horizons» dvergplaneten Pluto. Det vil ta over et år før alle data fra passeringen er overført, og seinest i helga kom nye bilder som forbløffet forskerne.

Bildet, som er tatt på 210 kilometers avstand,  viser store sletter og klynger av mindre groper. Forskerne mener at området, som går under betegnelsen Sputnik Platum, består av nitrogen frosset til is, skriver NASA.

- God, men merkelig I en fersk studie publisert i tidsskriftet Science, fastslår forskerne at Plutos høye fjell kan tyde på at dvergplaneten kan ha hatt en aktiv geologi med indre krefter som nylig har formet overflaten.

Men forskerne anser fremdeles de ulike formene i Plutos overflate som et mysterium, skriver NASA.

- Pluto er merkelig på en god måte, sier forsker ved New Horizons-prosjektet, Hal Weaver.

-NYLIG AKTIVITET: Forskere tror at Plutos høye fjell kan tyde på at dverglaneten har hatt en aktiv geologi med indre krefter som nylig har formet overflaten- Foto: NASA/JHUAPL/SwRI
-NYLIG AKTIVITET: Forskere tror at Plutos høye fjell kan tyde på at dverglaneten har hatt en aktiv geologi med indre krefter som nylig har formet overflaten- Foto: NASA/JHUAPL/SwRI Vis mer

- Våre vitenskapelige team jobber intenst for å forstå hvilke fysiske prosesser som innvirket her, sier han.

Aktivitet på månen Også Plutos måne, Charon har nylige tegn på en aktiv geologi, som blant annet fjell, daler og kløfter. Dette er noe som får forskerne bak studien til å reise spørsmål om hvordan slike prosesser har blitt til.

- Kanskje har Charon et globalt indre hav som frøs til for lenge siden, noe som førte til at månen sprakk opp slik at lava og vann lekket ut på overflaten, sier Paul Schenk ved Lunar and Planetary Institute in Houston, ifølge en artikkel publisert på nettsidene til Norsk Romsenter.

Siden Pluto og månen Charon har et felles tyngdepunkt, regnes de med det som et dobbeltsystem, skriver Norsk Romsenter. Dette dobbeltsystemet er det eneste av sitt slag i solsystemet vårt.

Charons diameter er halvparten så stor som Plutos. Det gjør Charon til den største månen i solsystemet i forhold til planeten den går rundt.

SLANGESKINN: Bilder av overflaten på Pluto viser noen karakteristiske formasjoner som NASA selv mener likner mer på slangeskinn, drageskjell eller bark enn faktisk geologi. Foto: NASA/JHUAPL/SwRI
SLANGESKINN: Bilder av overflaten på Pluto viser noen karakteristiske formasjoner som NASA selv mener likner mer på slangeskinn, drageskjell eller bark enn faktisk geologi. Foto: NASA/JHUAPL/SwRI Vis mer

Pluto har forøvrig to ytterligere, langt mindre måner; Nix og Hydra.

Slangeskinnterreng Deler av Plutos terreng har blitt beskrevet som slangeskinnlignende. Det er akkurat på skilleinja mellom dag og natt på Plutos overflate, at man kan se disse formasjonene, som ifølge NASA selv minner om «slangeskinn».

- Det er et unikt landskap som strekker seg over flere titalls mil, sier William McKinnon i en pressemelding fra Nasa.

- Det ser mer ut som trebark eller drageskjell enn geologi. Dette kommer det til å ta lang tid å finne ut av.

Forskerne er altså ikke sikre på hva som kan ha dannet dette karakteristiske mønsteret heller.

Pluto går i bane utenfor Neptun og befinner seg fra 30 til 50 ganger avstanden mellom jorda og sola alt etter hvor i banen Pluto er. Det er veldig langt borte fra sola, og Pluto bruker mer enn 248 år på en runde.

Dermed er det også svært kaldt på Pluto, kanskje helt ned i minus 230 grader Celsius. Pluto ble oppdaget så sent som i 1930.