En analyse av Vallas lederstil

Konspirasjonsteori 2.0: Valla var en dårlig leder!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Var Gerd-Liv Valla egentlig en god leder? Kan det rett og slett være slik at på grunn av renkespill fra en gruppe politiske motstandere ble en hel nasjon og et nokså samlet pressekorps (med unntak av Klassekampen og et par andre medier) feilaktig lurt til å tro at hun var en dårlig leder?

I sin bok ”Prosessen” avviser Gerd-Liv Valla at dette har handlet om at hun var en dårlig leder, og forsøker å gi et inntrykk av at ”Yssen-saken” egentlig var en iscenesatt prosess fra en gruppe mennesker som hadde ulike motiver for å kaste den innflytelsesrike LO-sjefen.

Personlig er jeg ikke så veldig svak for konspirasjonsteorier – det problematiske med dem er jo at alle forsøk på å korrigere eller avvise dem, bare styrker konspirasjonsmistanken hos konspirasjonsteoriens opphavsmenn eller -kvinner. Men spørsmålet om Vallas fall er etter min mening helt uavhengig av om Valla ble utsatt for et plott eller ikke; - hennes adferd, personlighetstrekk og boken ”Prosessen” etterlater uansett et klart inntrykk av Valla som en meget dårlig leder som LO på sikt ikke kunne leve med.

Med basis i den såkalte femfaktor-modellen, som forklarer mye av menneskets personlighet, viser forskning at gode ledere kjennetegnes av høy grad av omgjengelighet og vennlighet og er utadvendte og trygge. La oss så ta en titt på hva som skaper begeistring hos en medarbeider, uansett hva de jobber med og på hvilket nivå:

1. Anerkjennelse; Ros, konstruktiv kritikk, bli sett og bekreftet av ledere og kollegaer

1. Mestring; Støtte, kunnskap, opplæring og hjelpemidler

3. Inspirerende mål; Tydelige mål som motiverer og engasjerer, både felles og individuelle

3. Vi-følelse og involvering; Opplevelsen av lagånd, å være del av en gruppe og et fellesskapet

ANALYSERER LEDERSTIL: Jon Morten Melhus har blant annet skrevet boka "Begeistring! Om engasjerte medarbeidere og inspirerende ledere". I dette innlegget analyserer han tidligere LO-leder Gerd Liv Vallas lederstil. Foto: Myhre/Dagbladet
ANALYSERER LEDERSTIL: Jon Morten Melhus har blant annet skrevet boka "Begeistring! Om engasjerte medarbeidere og inspirerende ledere". I dette innlegget analyserer han tidligere LO-leder Gerd Liv Vallas lederstil. Foto: Myhre/Dagbladet Vis mer

5. Glede og humor; Å ha det morsomt i hverdagen, at problemer og utfordringer møte med selvironi og galgenhumor

Man behøver ikke ha hovedfag i psykologi for å se at Gerd-Liv Valla er nokså i utakt med det moderne synet på personalledelse som fokuserer på å motivere og begeistre medarbeidere. Se hvilket bilde av Vallas lederstil og –filosofi som utkrystalliserer seg når vi oppsummerer hennes annus horribilis 2007:

- Valla forteller at hun har lært av Gro Harlem Brundtlands lederstil (fra 80-tallet): ”God ledelse opplevde jeg hos Gro. Det har jeg prøvd å videreføre. Du skal oppnå resultater. Hvis en medarbeider da blir lei seg, er det synd.”

- Valla behandler en intern personalsak i media (Skavland, pressekonferanser, mm)

- Hun skriver boken ”Prosessen” hvor hun skånselløst henger ut sine tidligere medarbeidere, samarbeidspartnere og venner

- Vallas omtale av seg selv: ”Jeg er ingen pusekatt”

- Hun viser ikke ydmykhet eller ber om unnskyldning, det nærmeste hun kommer er å beklage "hvis Ingunn Yssen har oppfattet noe jeg har sagt eller gjort som sårende"

- Tidligere medarbeidere de siste ti årene står frem og forteller at de sluttet på grunn av Vallas lederstil, trusler, personkonflikter mm.

ANALYSERER LEDERSTIL: Jon Morten Melhus har blant annet skrevet boka "Begeistring! Om engasjerte medarbeidere og inspirerende ledere". I dette innlegget analyserer han tidligere LO-leder Gerd Liv Vallas lederstil. Foto: Myhre/Dagbladet
ANALYSERER LEDERSTIL: Jon Morten Melhus har blant annet skrevet boka "Begeistring! Om engasjerte medarbeidere og inspirerende ledere". I dette innlegget analyserer han tidligere LO-leder Gerd Liv Vallas lederstil. Foto: Myhre/Dagbladet Vis mer

- Manglende evne til selvkritikk: Valla har ikke tatt avstand fra synspunktene hun forfektet i 1980 da hun støttet Stalin-fløyen i Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) og ekskluderte gruppen som var kritisk til Stalins Moskvaprosesser: «Jeg har liten sans for å sitte 20 år etterpå og angre på det jeg gjorde»

- I Vallas tid som LO-leder ble det aldri gjennomført anonymiserte klimaundersøkelser for å få tilbakemeldinger om medarbeidernes trivsel og oppfatning av LO’s organisasjonskultur (selv om det visstnok var under planlegging)

- LO og organisasjonskulturen Valla bygget opp og/eller videreførte gjennom 6 år fikk følgende kritikk i Arbeidstilsynets tilsynsrapport (juni 2007):

o LO har ikke gode nok rutiner for å avdekke og håndtere konflikter og trakassering på arbeidsplassen.

o Ledelsen ikke er med i arbeidsmiljøutvalget (AMU),

o LO har for dårlig lederopplæring.

Jeg tror det vil være vanskelig, kanskje umulig, å finne en arbeidstaker – LO-medlem eller ikke - som ønsker seg en slik sjef på arbeidsplassen sin.

Noen har forsøkt å skille mellom eksternt og internt lederskap, at Valla var en bra leder for LO, men hadde visse personlige svakheter når det gjaldt personalledelse. I januar, da ”Yssen-saken” var i full gang, uttalte forbundsleder Sture Arntzen i Handel og Kontor at Valla har vært en god LO-leder, og 19. januar uttalte leder av Fagforbundet, Jan Davidsen. - Vi har en sterk og flott LO-leder.

God leder? Vallas lederstil og personlighetstrekk har ikke bare fått en rekke mennesker til å stå frem og fortelle om en destruktiv lederstil som har skadet medarbeidere, men har i tillegg skadet LO’s omdømme mer enn noen annen LO-leder. Det er nokså umoderne, og for medarbeiderne svært helsefarlig, å akseptere at en leder som får gode resultater gjennom å være tøff mot eksterne motparter, skal tillates å behandle sine medarbeidere på en dårlig måte.

Hvis jeg var medlem i Fagforbundet eller Handel og Kontor, hvor ledelsen innledningsvis i ”Yssen-saken” både aksepterte og forsvarte en sjef kjent for en nokså hardhendt og autoritær lederstil med sterke indikasjoner på bruk av mobbing, utfrysing og andre hersketeknikker, i tillegg til offentlig skittentøyvask i en personalsak, ville jeg vært i tvil om jeg skulle fornye medlemskapet. Vi vet at depresjoner og psykosomatiske lidelser hos arbeidstakere i stor grad skapes og/eller forverres av manglende trygghet, støtte og involvering fra leder og kollegaer. Da blir det spesielt betenkelig at både LO’s sentralstyre og fagforbundene som skal ivareta interessen og helsen til mange hundre tusen arbeidstakere, tok så lett på at en rekke medarbeidere over en tiårsperiode sluttet eller sykmeldte seg og uttrykte misnøye med og frykt for Vallas lederstil.

Det paradoksale er at deres motpart, NHO og styrene i arbeidslivets bedrifter, neppe ville hatt en tilsvarende aksept for en såpass gammelmodig og omdiskutert lederstil. Jeg tror ikke det er ikke mange organisasjoner utover LO som ville la en person med en slik lederstil få holde på så lenge; lydighetskulturen var sannsynligvis større her enn i de fleste andre virksomheter. Men det er en alvorlig unnlatelsessynd når styret ikke fjerner denne type ledere tidligere. Orklas tidligere toppsjef Jens P. Heyerdahl uttalte at i hans organisasjon ble lederne evaluert fortløpende, slik at ledere med potensiale kunne støttes og utvikles – og dårlige ledere fjernes før de fikk gjort for mye skade.

Uansett hvor mye Gerd-Liv Valla oppnådde for LO i sykelønnssaken og på andre områder, og uanhengig av det påståtte renkespillet: Det var hennes lederskap som felte henne, for slike ledere vil ikke Norge ha. Det underlige er egentlig at det ikke skjedde tidligere. Det i seg selv gir grunnlag for en ny konspirasjonsteori.