En annen dans

- QRF-alarm! QRF-alarm! Fenrik Trond Melting (24) henger over balkongen på huset til den norske troppen i landsbyen Milosevo og brøler. Soldatene rydder i hagen, men slipper alt de har i hendene, løper inn etter utstyr og våpen og hopper ombord i et pansret kjøretøy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

QRF betyr Quick Reaction Force, og er NATO-språk for at det haster. Innen tre minutter skal Sisu-vogna være på veien med et lag tungt væpnede soldater. Henning og kameratene er i farta lenge før tre minutter er gått. De vet ikke hva de rykker ut til.

BARE 100 METER OPPE I VEIEN er fem albanske guttunger tatt på fersken etter å ha brutt seg inn i et serbisk hus. Nå står guttene med spredte armer og bein opp etter husveggen og blir avhørt en etter en av troppsjefen, løytnant Glenn Vabø (27).

En eldre serbisk mann forteller at han kjenner i alle fall to av guttene. De har vært her før og gjort pøbelstreker. Lubica Stolich (79) i nabohuset blir også tilkalt. Hun ble banket opp av tre albanske 18-åringer for tre dager siden, og en stygg blåveis dekker nesten halve ansiktet. Nei, hun kjenner ikke igjen noen av ungguttene som nordmennene har anholdt.

Så tusler hun hjem. Hun og mannen Zhiovin (79) holder på å pakke. De er livredde og vil reise til sønnen i Serbia. Dagen etter kjører nordmennene gamle Zhiovin til en nabolandsby slik at han kan få ordnet transport for seg og kona ut av Kosovo. De har bodd i Milosevo siden 50-tallet.

MILOSEVO ER ET PROBLEMOMRÅDE innenfor den norske teigen i Kosovo. 50 serbere bor fortsatt i landsbyen midt mellom 700 albanere. For kort tid siden ble en gammel serber skutt av en 15-åring. I Milosevo har nordmennene overtatt vaktholdet etter britene. Døgnet rundt holder en tropp til i landsbyen. Ved en skjebnens ironi bor Henning og de norske soldatene i et hus som tilhører en serber mistenkt for krigsforbrytelser. Mannen var lokal kommandant for de serbiske reservestyrkene, og har trolig gitt ordre til flere grusommheter i området. Han er forlengst flyktet, og kommer neppe tilbake på en stund.

For det er ikke vanskelig å skjønne det brennende hatet som preger innbyggerne i Milosevo. Rett bak huset til nordmennene, ble en 60 år gammel mann og hans tre sønner på 11, 13 og 24 år skutt og brent av lokale serbere i slutten av mars.

I dette miljøet skal Henning og de andre soldatene i Telemark bataljon forsøke å holde ro og orden. I flere timer sitter de fem guttungene som ble tatt på fersken i solsteika og venter på militærpolitiet. Egentlig skal det sivile FN-politiet ta seg av slike saker, men de har bare tid til grove forbrytelser som drap og voldtekt. Hverdagsterroren er det ikke kapasitet til. Omsider kommer britisk militærpoliti, og en av dem tar fram batongen.

- Dette er det eneste de skjønner, sier han, og klasker slagvåpenet i håndflata. Så lar han guttungene gå. Men de norske soldatene kan ikke bruke vold. I stedet henter løytnant Vabø den lokale albanske lederen. Ibrahim Ibrahimi kjenner fedrene til flere av guttene, og strammet dem kraftig opp.

- JEG FIKK SJOKK da jeg hørte at Henning skulle til Kosovo, forteller mamma Anne (43).

Dagen før han reiste, var Henning hjemme hos mor og lillesøster Silje Helene (17) og spiste favorittretten tacos.

- Jeg har aldri trodd Henning var typen til å bli soldat. Han var alltid stille og rolig, og er ingen barsking, i alle fall ikke i mine øyne. Henning er heller ingen råtøffing, men i Kosovo må han takle en hard virkelighet. De 300 soldatene i Telemark bataljon som kom til Kosovo for halvannen uke siden, er blitt kastet rett ut i aktiv tjeneste med razzia i landsbyer, kotrollposter på veiene og nattpatruljer i landsbygater. Om få dager kommer ytterligere 600 norske soldater til Kosovo. De viktigste oppgavene er jakten på våpen, politiarbeid og å beskytte befolkningen mot vold.

I NATTEMØRKET PÅ LANDEVEIEN stopper Henning biler som skal sjekkes for våpen og andre ulovligheter. Han får kjeft av fenriken fordi han ikke er kontant nok. Etter den femte bilen begynner han å løfte stemmen.

- Documenta! Papira! Step out of the car! Open up the door!

Den litt forsiktige norske unggutten trer inn i en rolle som han til nå har bare har trent på. - Det er noe helt annet å gjøre dette på ordentlig enn å trene på folk du kjenner godt fra før. Det er ikke lett å være hard når folk er så hyggelige, sier Henning.

- For folk er virkelig vennligere enn jeg hadde trodd, legger han til.

I det hvite månelyset går Henning patrulje gjennom de smale og støvete landsbygatene i Milosevo. Det er seint på kvelden, og det er stille og øde. Bare glammet fra bikkjene høres bak murene som omslutter gårdsplassene.

Ved ett av husene får fenrik Melting mistanke om innbrudd. Lyset gikk av idet patruljen kom forbi. Dette er et serbisk hus, og derfor utsatt. Etter å ha stått helt stille noen minutter, kaster fenriken, Henning og to andre seg over jernporten og inn i hagen for å sjekke. Men det var ikke innbrudd denne gangen. Eieren av huset var alene hjemme.

NORDMENNENE OVERTOK Milosevo for en uke siden av britene, og landsbyen er en av flere utposter rundt den norske hovedleiren nord for Pristina. En slags improvisert M*A*S*H-stemning hersker i det nye hjemmet til de norske soldatene i Milosevo.

Dusjen på utsida er hamret sammen av deler av et skap. Soldatene ordner seg selv, spiser når de vil og sover når de kan. Tjenesten pågår kontinuerlig døgnet rundt, og det er en patrulje ute hele tida.

I bakhagen lever fortsatt krigsforbryterens høner. De blir passet på av nordmennenes albanske tolk, som tar med seg eggene som bonus. Bernt Olav «Boffen» Fjellanger (24) fra Stord sliter under en sviende balkansol over kjøretøyene som hele tida bryter sammen. På klingende og saftig nordnorsk rydder Raymond Åkerøy Paulsen (21) fra Helgeland opp i et slagsmål ved kafeen på andre siden av veien. Ingen er i tvil om hva han sier. Troppens elghode henger på balkongen i andre etasje og skuer stoisk ut over det hele.

Utenfor står Henning vakt og svetter under den tunge utrustningen. Den litt beskjedne Oslo-gutten er verken spesielt kraftig eller høy, men han har åpenbart en sterk vilje. Derfor har han drevet det langt innen idrett: Selskapsdans på toppnivå. Også derfor har han holdt ut den knallharde treningen som soldatene i Telemark-bataljonen må igjennom.

DA HAN SKULLE I MILITÆRET hadde han lyst til å gjøre noe spesielt, og eventyrlysten fikk ham til å verve seg for den norske utrykningsstyrken. I likhet med de fleste andre soldatene i den spesielle avdelingen, er han ingen hjernedød Rambo.

- Det er motivasjonen som er det viktigste. Da jeg begynte i Telemark bataljon, var det folk som både så ut som og oppførte seg som Rambo. De røyk ut. Det er ikke mange Rambo'er igjen nå, sier han. Han savner dansen og dansemiljøet og håper å gjenoppta sporten når oppholdet i Kosovo er over om seks måneder. Han håper også å komme inn på politiskolen. Men for øyeblikket føler han at tjenesten i Kosovo er det riktige.

- Vi har vært med på utrolig mye bare de første dagene. Det er har vært lærerikt og moro. Jeg stortrives, sier Henning.

Samme dag finner andre soldater fra Telemark bataljon en 11 år gammel gutt som er drept etter å ha fiklet med noe som trolig var en håndgranat. Kosovo er en annen dans.

SJEKKER HUS: Henning er på sein kveldspatrulje. Her er han og Øystein Hagane (24) (bak) på vei tilbake etter å ha sjekket et serbisk hus hvor det var mistanke om innbrudd.
UTRYKNING: Laget inntar stillingen bak Sisu-vogna etter å ha rykket ut på en QFR.