Min første jobb som journalist i Dagens Næringsliv var en serie intervjuer med næringslivsledere som kunne valgt en alternativ karriere. Alle hadde en hemmelig lidenskap som sto i sterk kontrast til deres rasjonelle yrkesvalg. Det var topplederen som ville spille fagott i et symfoniorkester, det var hermetikkarvingen som ville bli maler, men i stedet ble investor og kunstsamler, det var flyrederen som var treskjærer og dekorerte flyene med sin hobby. Noen av dem var dyktige nok til å kunne ha levd av talentet, men fornuften hadde tatt overhånd.
20 år senere virker en slik ansvarlig tankegang nesten gammeldags. I dag skal drømmen leves ut, gjerne i parallelle liv; jusstudent om dagen, DJ om natta. Du skal loffe verden rundt og ta doktorgrad i klimakvoter samtidig. Alder er heller ingen unnskyldning; det er ikke lenger tegn på midtlivskrise når 40-åringer spør seg hva de skal bli når de blir store. Det er en reell mulighet å bytte karriere fram til pensjonsalderen. Aksjemeklere hopper av og blir suksessforfattere, professorer blir politikere, dyrleger tror de kan danse.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
