En annen strek

Det er selvfølgelig Eva Jolys feil. Før hun vendte hjem, hadde nordmenn knapt hørt om korrupsjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FØRST VAR VI

stolte. En norsk kvinne hadde så å si egenhendig valset opp med en korrupt fransk maktelite og ledet an i kampen mot internasjonal korrupsjon. Så ble vi mistenksomme. Hva i all verden skulle hun gjøre her til lands? Når justisministeren føler behov for å hyre inn en korrupsjonsjeger, må han jo mene at det er storvilt å nedlegge. Og middelhavsfarende nordmenn driver vel ikke med sånt? Det er de fastboende der nede, det er alle de andre, ikke vi, nei.

DET VAR FØR

Statoil tok den norske uskylden. Den forsvant den dagen oljegigantens iranske konsulentavtale ble kjent. Riktignok har norske hender byttet penger tidligere. Vi har hatt våre svin på skogen og ikke minst i utlandet. Men det har som regel vært små private svin. Statoil er den største pengegrisen i den hjemlige bingen. Den er det norske oljeeventyret og derfor det moderne norske selvbildet. Det meste vi har oppnådd de siste tiåra av velstand, økt levestandard og internasjonal goodwill, kan stemples med Statoils gylne logo. Ja, selv OL-suksessen på Lillehammer hadde sitt utspring i det prosjektorienterte oljemiljøet.

Hvis Statoil falt, falt vi alle. Hvis Statoil hadde skitt på hendene, var det på tide å vaske seg. Og Statoil falt så det ga gjenlyd langt ut i verden. Som den internasjonale finansmannen George Soros sa: Hvis det kan skje i et selskap som Statoil, er ingen trygge.

FOR STATOIL VAR

ikke bare størst og mektigst, det var også renest og flinkest. Selskapet framsto til tider som et eneste stort etikkseminar, til tross for - eller kanskje nettopp på grunn av - at det opererer i en av verdens mest korrupte bransjer i noen av verdens mest korrupte land.

Før avsløringen ville NHO bruke Statoil som læremester i etikk for norske bedrifter, men NHOs president Jens Ulltveit-Moe hadde åpenbart lært noe allerede. I en kommentar til Statoil-saken sa han det alle i næringslivet vet, men ikke snakker høyt om. Terskelen for korrupsjon er lavere i utlandet enn i Norge. Eller som han sa: Det er en annen strek.

MISTANKEN OM

at norske selskaper driver dobbelt etisk bokholderi ble bekreftet helt fra toppen i norsk næringsliv. Det er derfor Statoil-skandalen vil stå som et vendepunkt. Den knuste den siste rest av myten om den trauste norske forretningsmoralen og viste at vi også på dette området tar etter det internasjonale samfunnet. Høstens svenske skandaler i Skandia og Systembolaget bidro til at 2003 blir stående som året da den rene nordiske modellen ble korrumpert.

DET ER LIKEVEL

det de snakker om nå, advokater og næringslivsfolk som har fått pressens ubehagelige flomlys på seg. Dette med etikk, sier de. Det må vi ta på alvor. Og så holder de etikkseminarer og utstyrer seg med etiske regelverk, mens det i mange tilfeller hadde holdt lenge med Norges lover. Bevisstheten om at korrupsjon og innsidehandel er reinspikka kriminalitet er fortsatt lav. I stedet foretrekker man å snakke om grådighetskultur, som er blitt et utvannet og kraftløst skjellsord for alt fra etterlønninger til barnas julegaveønsker.

EVA JOLY HAR GJORT

mye for å øke den bevisstheten siden hun kom hjem. Så mye at vi snart tror hele makteliten ville solgt bestemora si hvis prisen var riktig. Vi må ikke se spøkelser på høylys dag, advarer næringslivsfolk nå. Nei, det må vi ikke, for det er nok av lyssky virksomhet å avdekke for en stadig proffere og mer pågående finanspresse. Det er ikke uten grunn at firmaer internt oppsummerer sin etikk slik: Hvis du er i tvil, spør om det vil tåle å havne på forsiden av Dagens Næringsliv.

Det er et misforhold mellom det bildet vi hadde for halvannet år siden og virkeligheten, som må justeres, sa Eva Joly nylig i et intervju med Dagbladet. Hun peker på flere skandaler den siste tida som har vist at det norske finansmarkedet ikke er bedre enn det amerikanske, og sier det er naivt å tro at fordi man er bra mennesker, er markedet perfekt.

Slik sett kan Statoil-saken likevel ha bidratt med noe positivt. Det justerte det norske selvbildet over natta. Den andre streken er blitt synlig.