Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En antikk homse?

Filmregissøren Oliver Stone har klart det utrolige: å skape storm i USA - mot en film om Aleksander den store (356- 323 f. Kr.).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JENS BJØRNEBOE GIKK

ikke av veien for å skape myter om seg selv. I sin tid sluttet han på Kristiansand Katedralskole før tida. I sine etterlatte memoarer «Med horn og hale» hevder Bjørneboe at han ble utvist på grunn av en skolestil om Aleksander den store. Der hadde han skrevet at Aleksander var homofil. Han hadde i egne øyne «skrevet noe som var sant, og dermed brutt med den norske skoles ånd og mening». Han var en martyr for ytringsfriheten, allerede på folkeskolen.

DEN AMERIKANSKE

filmregissøren Oliver Stone har lagd en film om Aleksander den store og møtt sterk kritikk nettopp fordi han skildrer den legendariske erobreren som homoseksuell. Stone hevder at «det homoseksuelle enten er under- eller overdrevet» i skildringer av Aleksander den store, og henviser til at den makedonske erobreren elsket både sin persiske kone Roxanne, sin krigskamerat Hefaistion og sin mor. Og ikke minst seg selv.

Flere bøker blir utgitt i kjølvannet av Stones film. En god investering er den svenske billigutgaven av grekeren Arrianos biografi om Aleksander den store, skrevet et drøyt hundreår etter Kristus. Her skildres Aleksanders sorg etter at vennen Hefaistion døde. Kongen var fra seg av fortvilelse. Rykter forteller om alt fra at han i timevis klynget seg til liket av sin venn (man måtte slite ham løs) til at han henrettet legen som ikke klarte å helbrede Hefaistion.

I DISSE DAGER

kommer praktverket «Aleksander den store» (Hermon Forlag) av den amerikanske journalisten Laura Foreman ut på norsk. Hun karakteriserer Hefaistion som «den viktigste personen i Aleksanders liv» og skriver at «de var elskere». Men hun presiserer at dette ikke var «noe vanærende i kulturen deres». Uten å ha møtt motbør i USA skriver hun at homofile forbindelser var «en normal fase for unge menn» og et «naturlig supplement» ettersom man ble eldre. Aleksander var, skriver Foreman, «bifil» som sin far Filip, «selv om sønnen helte mer mot den homofile enden av skalaen».

Unge Bjørneboe henviste til historikeren Egon Friedells verk om gresk kultur. Men det skal sies at Friedell ikke var entydig når det gjaldt Aleksanders legning. Han drøfter flere kilder, blant dem at «hoffsladderen gjør alle gutter i Aleksanders omgivelser til hans elskere». Men også at «han ofte forferdet tilbakeviste pederastiske tilbud». Som Friedell lakonisk noterer seg: «Gad vite om det overhodet er noen av antikkens mennesker som ikke har fått slike tilbud?»

LAURA FOREMAN

understreker at Aleksanders lidenskap var tung å vekke. «Sex og søvn» minnet ham om at han var dødelig, og det likte han dårlig. Friedell sammenlikner ham med Hippolytos i Evripides' drama, som foretrakk idrettslige prestasjoner framfor sex. Han var fylt av «en umettelig lidenskap for jakt og gymnastikk ... hele hans løpebane er en eneste beretning om overmenneskelige anstrengelser som bare ble avbrutt av like gigantiske drikkelag,» skriver Friedell. Med andre ord: Ikke noe særlig overskudd til sex - verken med den ene eller den andre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media