En åpen TV-kanal i Norge

Norsk Mediebarometer for år 2000 viste at tre prosent av befolkningen ble intervjuet i lokale og andre TV-programmer - hva de nå enn fikk ytre seg om. Det fins atskillig talent og engasjement også blant de øvrige 97 prosent. En betydelig del av disse skapende evnene kan tjene norske seere dersom regjeringen nå følger Stortingets invitasjon til å slå døren opp for Public Access TV også i Norge. Det vil gi økte ytringsmuligheter til mennesker og grupper som sjelden eller aldri når fram gjennom de etablerte fjernsynskanalene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slike ordninger er for lengst innført i våre naboland og i land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA. Åpne TV-kanaler, som drives av grupper i det sivile samfunn på ikke-kommersielt grunnlag, forutsetter at vedkommende distributør blir pålagt å stille en del av båndbredden vederlagsfritt til rådighet. All Public Access TV er i dag sikret om lag fem prosent av distributørens båndbredde. I Tyskland blir Offene Kanäle dessuten støttet med ca. 1 prosent av lisensavgiften og i Danmark med liknende bevilgninger over statsbudsjettet. I USA får Public Access TV fem prosent av overskuddet fra det kabelselskapet de er knyttet til. Som president Clinton sa i 1997, er slike pålegg det minste samfunnet kan kreve av distributørene, «som har fått gratis adgang til offentlige bølgelengder som er verd milliarder av dollar».

Tjeneste

Den norske foreningen Åpen kanal er en bred sammenslutning av grupper som arbeider med student-TV, undervisning og forskning, livssyns-TV, filmskaping, nyheter og aktualitetssendinger eller virker som talerør for etniske minoriteter. Hvem som helst kan i prinsippet komme til orde i kanalen, fortrinnsvis gjennom en av de faste deltakergruppene. Åpen kanal skal ikke selv produsere programmer. Institusjonen står til tjeneste for det sivile samfunnet, som er definert slik at næringsvirksomhet og politiske partier er utelukket. De gruppene som deltar, har selv redaktøransvaret. Det eneste kravet som stilles, er at de respekterer kanalens grunnregler, redaktørplakaten, hensynet til norsk lov og forbudet mot reklame, sponsing og annen kommersiell virksomhet.

I andre land er Public Access TV for det meste basert i større befolkningssentra. På grunn av den spredte bosettingen i Norge vil mangfold og kvalitet her være best tjent med en landsdekkende kanal.

Åpne kanaler

Presse- og ytringsfriheten har to sider: retten til å motta informasjon og retten til å ytre seg. Det siste er viktigst, selv om det blir minst påaktet. I sin innstilling om mediemeldingen erklærte kulturkomiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, at åpne kanaler er «et interessant område i et ytringsfrihetsperspektiv», og at staten bør legge til rette for åpen kanal når det skal utarbeides regelverk og gis konsesjoner ved framtidig utbygging av nettet. Ved å slutte seg til komiteens innstilling har Stortinget derfor gitt regjeringen grønt lys for å fremme en åpen TV-kanal i Norge.

Stortingsmeldingen pekte på at de reklamefinansierte kringkasterne er avhengige av store seertall. «Dette fører til at smale programmer, minoritetstilbud, eksperimentelle forsøk og analytisk dybde blir marginalisert.» Derfor må mediepolitikken sikre «et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet» og «ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet», het det.

Billig

På begge disse områdene kan en åpen TV-kanal som følger prinsippene for allmennkringkasting, yte svært viktige bidrag.

Det er ingen kostbar sak å opprette en landsdekkende åpen kanal i Norge. Deltakerne bærer selv det meste av kostnadene. Men de trenger en flik av båndbredden. Og selv en statlig støtte som ikke svarte til mer enn én promille av lisensavgiften - tre millioner kroner - ville være en god hjelp til å komme i gang med det sivile samfunns egen, alternative TV-kanal. Det gis tekniske muligheter for sendinger som kan nå folk flest rundt i landet allerede neste år. Nå har regjeringen mulighet til å ta et spennende initiativ.