TANDEMSYKKEL: Jeanette Reistad og venninna Janne Korneliussen sykler fra Lindesnes til Moss på tandemsykkel for å feire et nytt hjerte. Foto: Jeanette Reistad.
TANDEMSYKKEL: Jeanette Reistad og venninna Janne Korneliussen sykler fra Lindesnes til Moss på tandemsykkel for å feire et nytt hjerte. Foto: Jeanette Reistad.Vis mer

Jeanette (41):

En av få heldige. Nå sykler hun 500 km med nytt hjerte

Hun var blant de få heldige som fikk et nytt organ i tide. Nå sykler hun over 50 mil på tandemsykkel.

- Ifølge prognosene hadde jeg vært død nå om det ikke hadde vært for organdonasjon, sier Jeanette Reistad til Dagbladet.

I sommer feirer hun sitt nye hjerte ved å sykle fra Lindesnes til Moss på tandemsykkel sammen med bestevenninna - en tur som tar godt over to uker.

500 på venteliste

Med rundt 500 personer på venteliste, er det ikke en selvfølge å få et nytt organ.

En streng juridisk formulering om når et menneske anses som død, og en ny organdonorlov fra 2016 kan være med på å gjøre ventetida enda lengre for dem som trenger det mest.

- Halvårstallene for dette året viser at det er en nedgang i organdonasjoner, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon.

Han understreker at selv om det kan bli bedring utover året, ser de på tallene med bekymring.

- Det ser ikke bra ut. Tallene er faktisk de dårligste siden 2006, sier Sekowski.

Klarte ikke gå mer enn to trappetrinn

For Jeanette, var veien til norgestur på tandemsykkel lang og dramatisk.

Hun hadde en medfødt genfeil som førte til hjertesvikt. Den ble oppdaget helt tilfeldig for ti år siden, og Jeanette levde et normalt liv før hun brått ble syk.

NYTT HJERTE: Jeanette var blant de heldige som fikk et nytt organ. Foto: Jeanette Reistad.
NYTT HJERTE: Jeanette var blant de heldige som fikk et nytt organ. Foto: Jeanette Reistad. Vis mer

- For nesten nøyaktig et år siden, ble jeg plutselig veldig dårlig. Jeg klarte ikke gå mer enn to trappetrinn av gangen før jeg trengte en pause, forteller hun.

Etter en tur til legen og mistanke om blodpropp i lungene, forteller Jeanette at hun likevel ble sendt hjem da de ikke kunne finne noe tegn på blodpropp.

- Til slutt måtte fastlegen min ringe til kardiologen som heldigvis fikk lagt meg inn på lokalsykehuset, sier hun.

Det var i siste liten. Jeanette ble lagt inn på en fredag, og hastekjørt til Rikshospitalet i ambulanse søndag morgen.

Der vurderte legene å operere inn en hjertepumpe da de ikke trodde hjertet hennes kom til å pumpe gjennom natta.

- Da sang jeg på siste verset altså, sier hun.

Må være syk nok og frisk nok

Selv om det var helt klart at Jeanette trengte et nytt hjerte for å overleve, var det ikke garantert at hun kom til å få det.

I fjor var 437 som ventet på et nytt organ - og av disse døde 21 personer mens de fortsatt sto på venteliste, ifølge hjemmesiden til Stiftelsen Organdonasjon.

Jeanette forteller om ti dager med både fysisk og psykisk utredning før hun i det hele tatt ble satt på ventelista.

- Man må være syk nok til å ha rett til et nytt organ, men samtidig frisk nok til at kroppen tåler både operasjonen og det nye organet, sier hun.

«Det er det, takk for meg»

Dagen etter den aller siste utredningen, våknet Jeanette i sykesenga av at en lege stryker henne omsorgsfullt over skuldra. Det første som slo henne var at hun ikke kom til å få et nytt hjerte likevel.

- Da tenkte jeg bare «det er det, takk for meg, livet».

Legen hadde heldigvis en helt annen beskjed: «Jeanette. Vi tror vi har funnet et nytt hjerte til deg. Det er på vei, men du må være klar innen en og en halv time».

Alt gikk plutselig i en rasende fart. Moren hennes rakk så vidt å haste over til Rikshospitalet for å gi henne en klem før hun ble trillet vekk for operasjon - og et helt nytt hjerte.

- Det er den mest overraskende, mest sjokkerende beskjeden jeg har fått i hele mitt liv, sier Jeanette.

Fem timer seinere våknet hun med 120 i puls etter en vellykket hjertetransplantasjon.

Fra Lindesnes til Moss på tandemsykkel

Jeanette forteller at organdonasjon ikke bare ga henne en ny sjanse på livet, men også en evig takknemlighet overfor det mennesket som donerte hjertet sitt.

- Jeg føler en enorm ydmykhet og takknemlighet som er vanskelig å beskrive med ord. Dessuten føler jeg et stort ansvar for å ta vare på det hjertet jeg har fått, og det har gitt meg et helt annet forhold til resten av kroppen min, understreker hun.

For å feire den første sommeren med nytt hjerte, bestemte Jeanette seg for å sykle fra Lindesnes til Moss på tandemsykkel sammen med bestevenninna Janne Korneliussen.

Følg resten av tandemturen til Jeanette og Janne via Stiftelsen Organdonasjon sin Snapchat og Instagram.

SØRLANDSKYSTEN: - Norge er et fortryllende land, sier Jeanette som alltid har drømt om å oppleve Norge på sykkel. Foto: Jeanette Reistad.
SØRLANDSKYSTEN: - Norge er et fortryllende land, sier Jeanette som alltid har drømt om å oppleve Norge på sykkel. Foto: Jeanette Reistad. Vis mer

Akkurat nå er venninnene i Lyngør for å feire det nye hjertet til Jeanette, og det samarbeidet som skal til for å redde liv med organdonasjon. De tenker å være framme i Moss innen 26. juli.

- Denne sommeren har vært helt fantastisk. Norge er et utrolig fortryllende land, og det er så vakkert å sykle langs sørlandskysten, sier hun.

Å oppleve Norge på sykkel har alltid vært noe Jeanette drømte om - en drøm hun fikk oppfylt nettopp fordi noen sa ja til å være organdonor.

Si ifra til de nærmeste

Nordmenn er stort sett positive til organdonasjon, med hele 74 prosent som sier de vil donere organene etter sin død.

Problemet er at mange ikke sier dette til sine nærmeste pårørende som tross alt er de som blir spurt hvis den avdøde ikke registrerte seg som organdonor.

Den nye transplantasjonsloven fra 2016, som pålegger helsepersonell å informere de pårørende om at de har rett til å si nei, gjør ikke situasjonen bedre, forteller Sekowski.

Han understreker at selv om loven har mange gode formuleringer, så påvirker det klimaet i samtalen når helsepersonellet skal starte med å snakke om at de pårørende har rett til å si nei.

- Vi mener at fokus her må være på den gode dialogen med de pårørende, og å komme til bunns i hva avdøde ønsket. Dette er pårørende som er i en veldig sårbar situasjon. De trenger selvsagt å få det godt forklart, men det må samtidig være den rette settingen for det, sier han.

Når familien ikke vet om den avdøde ønsket å donere organene sine, tar nemlig frykten for å gjøre noe feil over. Da er det dessverre slik at mange ikke tør å si ja.

Det aller viktigste du kan gjøre, hvis du ønsker å bli organdonor, er altså å si ifra til din nærmeste familie.

Du kan også helt enkelt registrere deg som organdonor i journalen din på internett eller laste ned organdonorappen hvis du foretrekker det.