- Jeg skulle gjerne sett at PISA-resultatene var mer positive, og er særlig bekymret for elevene som presterer på de laveste nivåene.
Det sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) som i dag la i dag fram PISA-undersøkelsen for 2018.
Undersøkelsen, der 15 åringer i 79 land blir målt i lesing, matte og naturfag, gjennomføres hvert tredje år.
Resultatet for 2018 viser at norske elver presterer svakere enn i 2015 i både lesing og naturfag.
PISA
• Prestasjonene til elevene er delt inn i seks nivåer. Nivå 2 anses som et minimum for å være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv, og elever som presterer under dette nivået betegnes som lavpresterende. Elever på nivå 5 og 6 anses som høytpresterende.
• Elever som presterer under nivå 2 i lesing, vil kunne lese og forstå enkle tekster, men har problemer med tekster der innholdet ikke er kjent fra før, eller tekster som er lange eller komplekse.
• OECD har det internasjonale ansvaret for PISA. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av PISA-studien for Norge.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Nedgangen siden 2015 skyldes at en større andel elever presterer på de laveste nivåene.
OECD er bekymret for at elever på disse nivåene ikke vil være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv, heter det i en pressemelding.
Totalt er omtrent én av fem norske elever på de laveste nivåene i PISA 2018.
Kjønnsforskjellene øker
Ikke nok med det. Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at forskjellen mellom resultatene til guttene og jentene øker.
Norske jenter presterer for første gang bedre enn guttene i alle de tre fagområdene
Det er lesing som er hovedområdet for testene som ble lagt fram i dag.
Det er også dette området der forskjellene øker mest.
- Andelen av gutter som presterer under nivå 2 i lesing er så høy at det er viktig å ta det på alvor, sier forsker Fredrik Jensen fra Universitetet i Oslo, som har hatt ansvaret for å utarbeide de norske tallene.
26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mens dette gjelder 12 prosent av jentene.
Til sammenlikning var 21 prosent av guttene og 9 prosent av jentene på disse nivåene i 2015.
- Diskriminerer nynorskelevene
- Det er én av fire gutter som presterer på et nivå definert som en grense for hva elever bør ha med seg av lesekompetanse for å være forberedt for videre skolegang, påpeker han.
Fredrik Jensen mener også den høye andelen gutter på under nivå to i naturfag er verdt å ta på alvor.
- Vi ser også i naturfag at én av fire gutter som er under den grensen, selv om her er det mindre kjønnsforskjeller, sier han.
Over gjennomsnittet i to fag
Til tross for nedgangen, viser resultatene at de norske elevene presterer over OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, og likt med OECD-snittet i naturfag.
Noe av årsaken til at vi ligger over gjennomsnittet, er imidlertid at gjennomsnittet internasjonalt er gått ned.
I 2015 lå vi over gjennomsnittet i alle tre disipliner. Det var da en fremgang siden forrige test i 2012 da Norge lå under snittet både i matte og naturfag, og kun over snittet i lesing.
Sett over tid mener PISA-forsker Jensen likevel at hovedtrenden er at det har vært stabile resultater i alle de tre fagområdene.
Årets resultater i lesing er på samme nivå som i 2009 og 2000, som var sist lesing var hovedområde, men har en nedgang på 14 poeng siden 2015.
Finland, Irland, Estland og Polen er eksempler på land som gjør det betydelig bedre i lesing enn Norge. Elevene i Sverige og Danmark får noen flere poeng, men er omtrent på nivå med Norge. Island presterer under OECD-gjennomsnittet.
I matte er det ingen endring siden 2015, men resultatet er noe bedre enn i 2012, da matte var hovedområde.
Naturfag var hovedområde i 2015. Siden dette har norske elever hatt en nedgang på 8 poeng.
Mindre bråk
Et positivt funn er det også i undersøkelsen. De norske elevene rapporterte i 2018 om mindre bråk og uro i klassen.
De rapporterer at arbeidet kommer raskere i gang og at de har mer arbeidsro.
- Dette er viktig for læring, framhevet kunnskapsministeren da han la fram restultatene.
Totalt deltok rundt 600 000 15-åringer i 79 land i testene. I Norge deltok omtrent 5800 15-åringer fra 250 skoler.
Formålet med PISA er å ha et sammenligningsgrunnlag og mulighet til å vurdere hvor godt skolesystemene i ulike land forbereder elevene til videre skolegang, studier, arbeidsliv og en aktiv og reflektert deltakelse i samfunnet.
