En av fire har ikke råd til ferie

Nordmenn har aldri reist mer enn nå, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men ikke alle har råd til å reise bort om sommeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Over 2,5 millioner nordmenn var på ferieturer i fjor, det tilsvarer 75 prosent av befolkningen.

Ifølge tall fra SSB sier hver fjerde enslige forsørger at de ikke har råd til ei ukes ferie i året utenfor boligen de bor i.

-  Stor kontrast

Forsker ved Statistisk sentralbyrå, Elisabeth Ugreninov, er redd for hvordan dette kan påvirke barna.

-  Nordmenn har aldri feriert så mye som nå. Derfor blir kontrasten ekstra stor for de barna som ikke reiser noe sted, sier Ugreninov.

Fattigdomsekspert Tone Fløtten deler Ugreninovs bekymring. Mens hele 26 prosent av enslige forsørgere ikke har råd til ei ukes ferie, er prosenten hos foreldre med barn mellom 0 og 17 år bare åtte prosent.

-  Dette går spesielt ut over barna. De er mest sårbare for å være annerledes, og i verste fall kan det føre til at de føler seg ekskludert fra det sosiale fellesskapet, sier Fløtten.

-  Gapestokk

 STÅR PÅ:  -  Sønnen min Max sier han har et spennende liv sammen med meg, sier Merete Pettersen. Kaninen til Max heter Pippi, oppkalt etter hans store helt, Pippi Langstrømpe. Foto: Truls Brekke
STÅR PÅ: - Sønnen min Max sier han har et spennende liv sammen med meg, sier Merete Pettersen. Kaninen til Max heter Pippi, oppkalt etter hans store helt, Pippi Langstrømpe. Foto: Truls Brekke Vis mer

Første skoledag etter ferien kan være tøff for de barna som bare har vært hjemme hele sommeren.

-  Lærere bør unngå runder i klassene der alle legger ut om hva de har gjort i ferien, sier Jens Garbo, rådgiver i Utdanningsforbundet. Han har selv vært lærer og rektor i 17 år.

-  Lærerne bør ikke la de som har de største opplevelsene få breie seg uhemmet. Selv ville jeg aldri lagt opp til en sånn runde dersom jeg hadde en elev fra en familie med veldig dårlig råd, sier han.

Særlig er elevene veldig ivrige på å fortelle de første tre-fire åra, helt uavhengig om læreren har spurt dem om det eller ikke.

-  Lærerne må bruke sin kløkt, kompetanse og fantasi for å unngå en gapestokkfunksjon, men vi kan jo ikke hindre at de snakker om det i friminuttene, sier Garbo.

-  Skamfullt

I år fikk Hudøy Feriekoloni ekstra penger for å ta inn flere barn av foreldre som tjener mindre enn 300 000 kroner i året.-  Det er for å sikre at vi får med de barna som trenger det mest, sier daglig leder Finn Brøndal.

Nesten halvparten av de 1468 barna på Hudøy i år har foreldre med årslønn på under 300 000 kroner. Ifølge Brøndal er de fleste av disse aleneforsørgere. Foreldrene til 114 av barna tjener under 100 000 kroner i året. Disse betaler mindre for oppholdet enn foreldre med årslønn på over 500 000 kroner.

-  Vi får telefoner fra en del foreldre som sier det er vanskelig å få råd til ferie, og vi vet om barn som ikke har annen ferie enn dette, sier Brøndal.

-  Synliggjør forskjellene

I tillegg arrangerer blant annet Aleneforelderforeningens lokallag rundt om i landet turer for enslige foreldre som har dårlig råd.

-  Mange opplever det som skamfullt å ikke kunne være med på normale aktiviteter, sier leder Stig Rusten. Han sier at de merker stor pågang til tilbudet deres.

-  De aller fleste menneskene i dette landet skjønner ikke hvordan det går an å ikke ha råd til å reise på ferie. På skolen er det veldig vanlig å få spørsmål om hva du har gjort i ferien. Ferietida gjør det veldig synlig hvem som har dårlig og god råd, sier Rusten.

Også lokallagene til Foreningen 2 Foreldre arrangerer ferieopphold for barn med foreldre som har dårlig råd. Foreningen har registrert at ferietida særlig er et problem for dem som nylig har opplevd samlivsbrudd.

-  Det er press på å ha gjort noe, men selv en dag på Tusenfryd kan være en stor belastning for mange, sier nestleder Roger Sollied Johansen.


- Hadde vært fint å finne på noe sammen med Max

Merete Pettersen (38) synes hun og sønnen Max (5 1/2) har et rikt liv. Selv om de ikke har råd til å reise på ferie.

For to år siden dro Merete Pettersen og sønnen Max (5 1/2) på ferie til Kristiansand og Stavanger, i påsken betalte en venninne ferien deres til Spania.

Sønnen foran alt

Men til vanlig klarer de seg på 8800 kroner i trygd i måneden, 1900 kroner i barnetrygd og 1200 kroner i minstebidrag fra staten siden barnefaren ikke betaler barnebidrag.

Sønnen går foran alt, og Merete Pettersen ligger alltid på etterskudd med regninger. Ferie kan hun se langt etter.

Gruer til skolestart
- Jeg har 3500 kroner å leve for når alle regninger er betalt og skulle gjerne ha besøkt en syk onkel i Stavanger, men har rett og slett ikke råd, sier hun.

Mye tid går med på å lete etter klær og sko på tilbud. Til Max får hun brukte klær fra Fattighuset og Frelsesarmeen - eller Pettersen kjøper dem brukt. Nå gruer Pettersen seg til at han skal begynne på skolen, med alle utgiftene dette medfører.

- Bøker, fritidsaktiviteter og svømmekurs. Max elsker å kle seg ut og jeg skulle gjerne sendt ham på teaterskole. Men det koster penger, sier hun. Pettersen har jobbet som frivillig på Fattighuset, og de tilbringer mye tid på Rødhette, et avlastningstilbud for enslige foreldre i Oslo.

Tur til Tusenfryd

Fra Aleneforeldreforeningen har de fått gratis tur til Tusenfryd. Max har lyst til å dra til Afrika.

- Vi har familie og et solid nettverk, men det hadde vært fint å kunne finne på noe sammen med Max, sier Pettersen.

Menneskelig varme

Hun skryter av Blåkors, Fattighuset og Frelsesarmeen, som utviser menneskelig varme og virkelig forstår hvordan det er å ha lite penger.