En av fire i bygda er en taper

KAUTOKEINO (Dagbladet): Hver fjerde voksne innbygger i Kautokeino har bedt om hjelp fra Landsforeningen Rettferd for Taperne. - Jeg kan verken lese eller skrive, det er fryktelig å være analfabet både i norsk og sitt eget morsmål, samisk, sier Sara Bongo (64).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kautokeino ligger suverent på landstoppen når det gjelder antallet tapere i forhold til folketallet. Andelen er sjokkerende høy og tilsvarer rundt 100 000 mennesker i Oslo.
Hva i all verden har gått galt i Norges største samekommune?

- Fornorskningen og krigen forklarer mye, sier Edel Hætta Eriksen (76) fra Kautokeino. Hun er tidligere direktør ved Samisk utdanningsråd og medlem av verdikommisjonen.

Bitter

Ole Larsen Gaino (64) sitter i en kald, liten hybel i sprengkulda og lar bitterheten fosse mot norske myndigheter.

- 90 dagers skole var alt jeg fikk. Jeg har levd som en hund, mener Gaino.

Redaktør Nils Martin Kristensen i nærradioen i Kautokeino synes det er skremmende at en fjerdedel av kommunes voksne oppfatter seg som tapere.

- Mye har gått galt her, men samfunnet har også gode kvaliteter, påpeker Kristensen.
Både han og Edel Hætta Eriksen understreker at viddas folk behersker mye, men det er kunnskap som ikke er dokumentert på eksamener og vitnemål. Gode karakterer og årelange studier hjelper ikke når du skal leve med reinflokken på vidda. Når det kommer til formell kompetanse og forholdet til storsamfunnet, da løper innbyggerne i Kautokeino i flokk til Ola Ødegaard og taperforeningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Stor skam

Sara Bongo og Elmine Valkeapææ føler at Ødegaard taler deres sak, og de håper på erstatning fra staten.

- Helt til vi var over 50 år måtte vi skjule at vi ikke kunne lese og skrive. Det var jo en stor skam, forteller de to samekvinnene.
Elmine husker at hun en gang måtte betale 200 kroner for å få en annen person til å skrive et brev for henne. De føler at de har tapt både verdighet og jobbmuligheter fordi de har vært analfabeter.

Ole Larsen Gaino har også måttet kjempe for å klare seg i et samfunn hvor skrive- og leseferdighet er en selvfølge.

- Da jeg møtte i militæret, kunne jeg ikke et ord norsk. Heldigvis fikk jeg hjelp, slik at jeg lærte å lese litt mens jeg var i uniform, forteller Gaino.

Men den pensjonerte reingjeteren vil ikke ha noe med taperforeningen å gjøre.

- Han Ødegaard lever av vår elendighet, det liker jeg ikke, sier Ole Larsen Gaino.

- Misunnelse

Nærradio-redaktør Nils Martin Kristensen opplever at samfunnet på vidda er for isolert. Mange tusler rundt uten arbeid framfor å reise dit jobbene er.

- Friheten og roen er viktig for folk her. Vi holder aldri avtaler, for eksempel. Og vi tar både det akademiske kvarter og den samiske halvtimen, sjøl om det knapt finnes akademikere her, flirer han.

- Misunnelsen og Janteloven tynger også. Familiebåndene er sterke. Sjøltilliten ikke på topp. Men vi er på vei, tror redaktøren.

Et opprør

- Edel Hætta Eriksen mener at nesten alle voksne over 40 år i Kautokeino har hatt store problemer fordi de kom som samisktalende til en skole som bare godtok norsk.

- Følelsen av å ikke kunne skrive sitt morsmål kan ikke beskrives. Bare et fåtall fikk utbytte av skoletida. Taper-henvendelsene er et opprør mot det samfunn som ikke ga disse menneskene så mange muligheter, sier Hætta Eriksen.

ANALFABETER:</B> Sara Bongo (t.v.) og Elmine Valkeapææ har i nesten hele sine voksne liv skjult at de var analfabete.