BYGUTTER VERVET SEG: SS-frivillige oppstilt på Slottsplassen. - De overlevende kom hjem med traumatiske krigserfaringer og følte seg heftig nedverdiget av rettsoppgjør, soning, sosial utstøtelse og massiv fordømmelse, sier historikeren Sigurd Sørlie. Foto: NTB Scanpix
På fanen står det, Politikompaniet, Den norske legion.
BYGUTTER VERVET SEG: SS-frivillige oppstilt på Slottsplassen. - De overlevende kom hjem med traumatiske krigserfaringer og følte seg heftig nedverdiget av rettsoppgjør, soning, sosial utstøtelse og massiv fordømmelse, sier historikeren Sigurd Sørlie. Foto: NTB Scanpix På fanen står det, Politikompaniet, Den norske legion.Vis mer

En av fire norske SS-soldater var fra Oslo

Flere bygutter enn bønder meldte seg frivillig til Waffen-SS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): Hvordan kunne det skje at flere tusen unge nordmenn frivillig meldte seg til å gjøre krigstjeneste for Nazi-Tyskland - et brutalt regime som ville omforme hele Europa etter totalitære og rasistiske prinsipper, spør historikeren Sigurd Sørlie i boka «Solkors eller hakekors».

Kommunistfrykt
Flesteparten av dem svarte etter krigen at de handlet ut fra idealistiske motiver. Frykten for den sovjetiske kommunismen og en sterk sympati for Finlands kamp mot den aggressive østnaboen blir angitt som de viktigste argumentene.

De trodde dessuten at Tyskland sikkert ville vinne krigen og mente at deres krigsdeltakelse var en forutsetning for at Norge kunne gjenvinne friheten og selvstendigheten.

Rettferdiggjøring
- Etter krigen, hevdet veldig mange at de aldri hadde hatt noen sympati for Nazi-Tyskland - og ble i mange år trodd av historikerne. Men vi må nok sette en del av forklaringene på konto for erindringsforskyvninger og etterrasjonaliseringer. 

Mange hadde behov for å rettferdiggjøre - overfor seg selv og omverdenen - sin skjebnesvangre beslutning.

De overlevende kom hjem med traumatiske krigserfaringer og følte seg heftig nedverdiget av rettsoppgjør, soning, sosial utstøtelse og massiv fordømmelse, mener Sørlie.

Byfolk
- Det har i etterkrigstida bredt seg et bilde av frontkjemperne som overveiende karer fra bygde-Norge. Men i virkeligheten var rekrutteringen til Waffen-SS først og fremst et urbant fenomen. Kollega Gunnar S. Sjåstad har dokumentert at en hel fjerdedel av de frivillige kom fra Oslo.

Videre på lista over fylkesvis representasjon, følger - hakk i hæl - Oppland, Telemark og Sør-Trøndelag. Nederst på lista står Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Sogn og Fjordane. Andre undersøkelser tyder på en generell overrepresentasjon av folk som bodde i eller i nærheten av byer.

Årsaken var rett og slett at partiapparatet var bedre utbygd og propagandaen i form av plakater, aviser og vervingsmøter var mye mer omfattende.

Det kan også tenkes at terskelen for å melde seg var høyere på landsbygda, og at veien til vervekontorene var lengre, framhever Sigurd Sørlie. Det hører også med i bildet at enkelte bygder hadde en veldig høy rekruttering i forhold til folketallet.  

NY BOK
Sigurd Sørlie: «Solkors eller hakekors. Nordmenn i Waffen-SS 1941-1945», Dreyers Forlag Oslo, 20015.

HER BLE DE VERVET:I krysset Karl Johans gate / Universitetsgata lå informasjonskontoret for «Den Norske Legion». Dette var en avdeling i den tyske militære eliteavdelingen Waffen SS, opprettet etter initiativ fra NS-lederen Vidkun Quisling og Josef Terboven.
Foto: Aftenposten / NTB Scanpix
HER BLE DE VERVET:I krysset Karl Johans gate / Universitetsgata lå informasjonskontoret for «Den Norske Legion». Dette var en avdeling i den tyske militære eliteavdelingen Waffen SS, opprettet etter initiativ fra NS-lederen Vidkun Quisling og Josef Terboven. Foto: Aftenposten / NTB Scanpix Vis mer