En av to bruker alternativ medisin

Kampen for livet får en av to kreftpasienter til å søke alternativ behandling utenfor det offentlige helsevesenet. Og mange leger forstår pasientene, og vil hjelpe dem fram i jungelen av mer eller mindre seriøse naturmedisinere, håndspåleggere og urtebryggere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fram til nå har legestanden mest advart og fordømt alt som ligger utenfor skolemedisinen.

Men overlege Terje Risberg ved Universitetet i Tromsø har i sin doktorgradsavhandling påvist at nær halvparten av kreftpasientene underveis i sykdommen søker hjelp hos andre enn den medisinske ekspertise. Og 50 prosent av disse igjen mener at alternativ behandling har virket.

Kartleggingen omfatter 400 kreftpasienter.

- Nå bør vi vise større åpenhet og orientere pasientene om hva slags annen behandling som finnes, sier avdelingsoverlege Stene Kvinnsland ved Radiumhospitalet til Dagbladet.

Kvinnsland er også styreleder for Den norske Kreftforening og var opponent da overlege Risberg forsvarte sin avhandling nylig.

- Er det mistillit til leger og kreftvitenskap når en av to pasienter søker alternativ behandling?

- Når skolemedisinen står med ryggen mot veggen i forhold til en livstruende sykdom, er det ikke annet enn naturlig at mennesker søker til alt som er tilgjengelig på markedet. Dette reflekterer kreftsykdommens alvor. Jeg vil ikke advare pasientene, men vil sterkt understreke ansvaret som ligger hos dem som mener de kan tilby behandling som hjelper, sier Stene Kvinnsland. Han er glad for at mange kreftpasienter føler at alternativ bistand har effekt.

Kreftforeningen gransker

Den norske Kreftforening åpner også døra på gløtt for alternativ behandling av den alvorlige sykdommen. Foreningen har satt av en million kroner fra fjorårets TV-aksjon til utredning av alternativ kreftbehandling.

- Vi stiller oss åpne og avventende i forhold til det alternativ miljøet. En lang rekke av disse organisasjonene er nå bedt om å komme med forslag på kandidater som skal sitte i et utvalg med mandat å se på effekten av slik behandling, sier informasjonsleder Tove Kolseth i kreftforeningen til Dagbladet.

Verken Risberg eller Kvinnsland har til nå sett dokumentasjon for at alternativ kreftbehandling virkelig kan gjøre folk friske. Likevel mener de at etterspørselen etter slike tjenester må tas på alvor.

- Håp og trøst er veldig viktig. For folk som har en alvorlig kreftsykdom, er det viktig å ha noe å leve for. Ofte er det et problem for oss å gi håp. Kanskje kan vi gi håp om bedring i en kreftsykdom som svinger, men ikke det håpet som er knyttet til helbredelse, sier overlege Risberg til NTB.

Bønn i nord og vest

Hans undersøkelser avdekker også geografiske forskjeller. Kvinner i Nord-Norge og på Vestlandet søker hyppigst hjelp utenfor skolemedisinen, og de velger healing og helbredelse ved bønn.

Pasienter i Sør-Norge velger i større grad tradisjonelle terapier som homeopati, injeksjoner eller diettbehandling.

I en annen undersøkelse som vil bli gjort nærmere kjent i sommer, har Risberg funnet at kvinnelige leger er langt mer fordomsfrie overfor alternativ medisin enn sine mannlige kolleger. Av sykepleierne er det 30 prosent som sjøl har prøvd alternativ medisin.

Overlege Stene Kvinnsland synes Risberg har gjort en flott innsats.

- Lista over alternative tilbud er lang som et vondt år, noen kan også være skadelige og farlige. Det er viktig at sjuke mennesker ikke tar sjansen på å velge bort den behandling skolemedisinen står for, sier Kvinnsland.

FORNØYD: Håndspålegger Gunvor Kjelstrup har behandlet sjuke mennesker på heltid i 15 år. Hun får også behandle pasienter som er innlagt på Regionsykehuset i Tromsø.