DELER KONGERIKET : Nordmenn er splittet i synet på  «Snåsamannen»Joralf Gjerstad. Foto: JOHN T. PEDERSEN / DAGBLADET
DELER KONGERIKET : Nordmenn er splittet i synet på «Snåsamannen»Joralf Gjerstad. Foto: JOHN T. PEDERSEN / DAGBLADETVis mer

En av to nordmenn tror Snåsamannen kan helbrede syke

Splitter kongeriket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En av to normenn tror at Joralf Gjerstad, eller Snåsamannen, kan helbrede syke mennesker. Det viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjort blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen for Dagbladet.

Mens 50 prosent altså tror på Snåsamannen, svarer 36 prosent at de ikke tror på ham.

- Det er kanskje litt høyere enn jeg ville trodd, men det er likevel ikke overraskende med tanke på en del europeiske og amerikanske undersøkelser om tro på overnaturlig helbredelse. Folk tror på mye forskjellig her i landet. I dette tilfellet snakker vi om mennesker med spesielle evner, noe som kan ses på som bindeledd mellom folketro og nyreligiøsitet, sier Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker ved NTNU.

- Ubehagelig - Snåsamannen sier at det ikke er han, men gud som har gitt ham disse evnene. Appellen til den kristne gud sørger for å inkludere forestillinger som appellerer til svært mange kristne. Videre passer beskrivelsen av en person med spesielle evner inn i folketroen, sier Dyrendal.

- Hvorfor tror vi på dette?

- Det er mange årsaker, men et element er det personlige i dette. Når en person forteller en historie om at man har blitt hjulpet, kan det føles ubehagelig å ikke tro på det. Da kan det oppfattes som at man mener personen lyver. Det krever en viss form for kritisk avstand og tenkning for å si at man ikke tror på dette, sier Dyrendal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Og så blir slike ting gjentatt med en ensidig fortellerform i de fleste sammenhenger. Vi liker historier, men å si at «jeg var hos snåsamannen og ingenting skjedde». Det er ingen fortelling. Det gir ikke noen sosial støtte. Vi har ingen klangbunn for å fortelle historier uten innhold. Negative fortellinger blir oppfattet som kritikk og gir fortelleren risiko for negativ omtale og omdømme.

- Alarmerende Statsviter Erik Lundesgaard tror trenden har sammenheng med velstandsnivået i befolkninga.

- Dersom du hadde gjort en liknende undersøkelse i sydeuropa, tror jeg ikke resultatet ville blitt det samme. Det er helt åpenbart at fenomenet med alternativbevegelsen er konjunkturutsatt, det henger sammen med at folk har råd til det, sier han.

Lundesgaard understreker at han støtter at folk tror på hva de vil, men han mener det kan være problematisk i et samfunnspersektiv.

- Jeg tenker først og fremst at dette er alarmerende for helsevesenets tillit. Du kan jo tenke deg hva slags land vi hadde fått dersom helsevesenet rant ned av folk som vil ha alternativ behandling, sier han.

Mer akseptert Undersøkelsen viser videre at 68 prosent av befolkninga ikke endrer synet på offentlige myndighetspersoner, dersom de søker hjelp fra personer med såkalte overnaturlige evner.

Lundsegaard tror det har blitt mer akseptert å snakke om overnaturlige evner nå, enn før.

- Folk har nok vært opptatt av dette hele tiden. Samtidig som dette antagelig har økt de seineste åra ettersom velstanden har økt, og folk realiserer seg selv. Og så har det blitt mer akseptert å snakke om dette, blant annet fordi kjente personer forteller om det, sier han.