LEDER: Kaci Kullmann Five på Høyres landsmøte i 1988, da hun trakk seg som viseformann i Høyre. Tre år senere ble hun partileder. Foto: Geir Bølstad/Dagbladet
LEDER: Kaci Kullmann Five på Høyres landsmøte i 1988, da hun trakk seg som viseformann i Høyre. Tre år senere ble hun partileder. Foto: Geir Bølstad/DagbladetVis mer

En barrierebryter

Da Kaci Kullmann Five ble Høyres første kvinnelige leder tok hun partiet til nye høyder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyres første kvinnelige partileder, tidligere statsråd og leder av Nobelkomiteen Karin Cecilie «Kaci» Kullmann Five er død, 65 år gammel.

I løpet av en langvarig politisk karriere brøt Kullmann Five flere barrierer, blant annet da hun i 1991 ble valgt til Høyres første kvinnelige partileder.

Med kjernesaker som kampen for likestilling, abort og EU, markerte Kullmann Five en ny generasjon av norske politikere.

Politisk gjennombrudd

Karen Cecilie, eller Kaci som hun er bedre kjent som, ble født i Oslo 13. april 1951.

UNGE POLITIKERE: Per-Kristian Foss og Kaci Kullman Five i 1983. Foto: Odd Wentzel/Dagbladet
UNGE POLITIKERE: Per-Kristian Foss og Kaci Kullman Five i 1983. Foto: Odd Wentzel/Dagbladet Vis mer

En lang rekke politiske verv startet i Bærum Unge Høyre i 1970, før hun sju år senere ble valgt til Unge Høyres første kvinnelige leder.

Samme år som hun overtok ledervervet i ungdomspartiet, fikk Kullmann Five også sitt gjennombrudd som rikspolitiker i en TV-debatt. Pressen beskrev opptredenen til Unge Høyre-lederen som en «politisk blowout», og som 1970-årenes største fjernsynssuksess.

Med den karakteristiske hårspennen alltid på plass ble Kullmann Five en sentral skikkelse i Høyre de neste årene.

PREGET: Det var en sterkt preget statsminister som møtte pressen etter nyheten om Kaci Kullmann Fives bortgang. - Hun var min største kvinnelige rollemodell i Høyre. Video: NTB Scanpix Vis mer

Kaci-effekten

Ved dannelsen av Jan P. Syses regjering i 1989 ble Kullmann Five utnevnt til statsråd for utenrikshandel og skipsfart i Utenriksdepartementet. Der jobbet hun blant annet for å videreføre planene om en europeisk økonomisk samarbeidsavtale (EØS). Hun la ikke skjul på at hun ønsket fullt norsk medlemskap i EU.

På Høyres landsmøte i 1991 ble hun, i en alder av 40 år, valgt til Høyres første kvinnelige partileder.

Straks hun takket ja til vervet, økte Høyres oppslutning med 3 prosentpoeng på meningsmålinger, noe Dagbladet døpte «Kaci-effekten».

I etterkant av partiets valgnederlag i 1993 overrasket Kullmann Five mange da hun året etter kunngjorde at hun ga seg som partileder.

NOBEL:  USAs President Barack Obama sammen med medlem av Nobelkomiteen Kaci Kullmann Five da Barack Obama fikk Nobels fredspris i 2009 .  Foto:  Eirik Helland Urke / Daglbadet
NOBEL:  USAs President Barack Obama sammen med medlem av Nobelkomiteen Kaci Kullmann Five da Barack Obama fikk Nobels fredspris i 2009 . Foto: Eirik Helland Urke / Daglbadet Vis mer

Angret ikke

Da hadde hun spurt familien, ektemann Carsten O. Five, og parets to barn, om hun burde gå av. Familien hadde sagt enstemmig ja. I et intervju med Aftenposten har hun sagt at det er et valg hun aldri har angret på.

I 2014 ble Kullmann Five diagnostisert med brystkreft. Etter cellegift, operasjon og stråling var hun ferdigbehandlet i desember samme år.

Da hun som nestleder i Den norske Nobelkomiteen deltok på fredsprisutdelingen det året, var det med kortklipt hår og uten hårspennen.

- Det var ikke så mange som spurte meg om jeg var syk, men de fleste så at jeg hadde ny frisyre, sa Kullmann Five.

Året etter overtok hun som leder for Nobelkomiteen, og samme år rangerte økonomitidsskriftet Forbes henne som nummer 86 på lista over verdens 100 mest innflytelsesrike kvinner. I 2016 rykket hun opp til 75. plass.

(NTB)