Eldreomsorgens deltidsproblem er frivillig:

- En bedre hjemmesykepleier på deltid

Sykepleier Henninge Torp (49) mener både hun selv og brukerne har det best når hun jobber deltid.

VERDIFULLT OVERSKUDD: Hjemmesykepleier Henninge Torp (49) er overbevist om at det også kommer brukerne til gode at hun jobber redusert stilling: - De møter en person som er glad og fornøyd, i stedet for alltid "på hæla", sier hun. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
VERDIFULLT OVERSKUDD: Hjemmesykepleier Henninge Torp (49) er overbevist om at det også kommer brukerne til gode at hun jobber redusert stilling: - De møter en person som er glad og fornøyd, i stedet for alltid "på hæla", sier hun. Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Det er mandag morgen. I Oslo sentrum er folk på vei til en ny arbeidsdag i ei ny arbeidsuke. Henninge Torp er nettopp kommet inn med nattoget til Oslo S etter langhelg og fest med venner i Trondheim. Før intervjuet har hun rukket en tur innom Røde Kors for å gi blod. Etter intervjuet skal hun hjem og pakke ut og se at alt står bra til. Huset er ikke tomt, selv om fire av fem barn har flyttet hjemmefra, den yngste datteren er på skolen og mannen er på jobb: Seks høner, fire kaniner, en katt og en hund venter på matmor. Heldigvis skal ikke Henninge på jobb før onsdag ettermiddag.

- Åtti prosent stilling er perfekt for meg. Arbeidsmengden gir god balanse i livet, det er moro å gå på jobb og fint å komme hjem. Jeg tror den resterende prosenten ville vært den lille tua som fikk meg ut av den fine balansen, sier hjemmesykepleier Henninge Torp (49).

Kamp mot deltid

Men måten Torp velger å organisere livet sitt på, passer ikke inn i Arbeiderpartiets politiske målsetning. Mer fulltidsarbeid og mindre deltid i omsorgsyrkene er en av partiets viktigste valgkampsaker i 2019. Det samme var det i 2015. Da lovet Arbeiderpartiet 500 nye, fulle stillinger i Oslos hjemmetjenester. Flere fagutdannede heltidsansatte skulle bedre tjenestene og motvirke at de eldre måtte forholde seg til flere titalls hjelpere i løpet av ei uke. Tidspresset på de ansatte og sykefraværet skulle ned.

Hittil har oppmerksomheten vært rettet mot ufrivllig deltid og mye vikarbruk. En Fafo-rapport som kom i juni, avslørte at frivillig deltid kan være et like stort problem.

«En ny vei til heltidskultur» er skrevet av forskerne Leif E. Moland og Ketil Bråthen. Den er bygd på en kartlegging av pleie- og omsorgssektoren i åtte norske kommuner, deriblant en bydel i Oslo. Forskerne intervjuet ledere, tillitsvalgte og ansatte i kommunene, i tillegg til medlemmer i fagforbundet, tilsammen over 10 000 mennesker.

FANT FRIVILLIGE: Seniorforsker Leif E. Moland i Fafo fant at svært mange deltidsansatte i pleie- og omsorgssektoren trivdes med å jobbe i redusert stilling. Foto: Fafo.
FANT FRIVILLIGE: Seniorforsker Leif E. Moland i Fafo fant at svært mange deltidsansatte i pleie- og omsorgssektoren trivdes med å jobbe i redusert stilling. Foto: Fafo. Vis mer

Rapporten forteller at andelen deltidsarbeidende i kommunal pleie- og omsorgssektor har holdt seg høy: I perioden 2002 - 2016 lå andelen deltidsansatte i Norge stabilt på ca. 76 - 77 prosent, ifølge data fra PAI-registeret, som forskerne har tatt utgangspunkt i. De siste to åra har deltidsandelen for sektoren sunket, men bare med et par prosentpoeng.

Det mest overraskende funnet er likevel at så mange som 77 prosent av de deltidsansatte er som Henninge Torp: De foretrekker å jobbe deltid og «shopper» heller ekstravakter når de ønsker det. Denne gruppa utgjør ifølge Moland den største utfordringen for ledere og politikere som ønsker å skape en heltidskultur.

- Ei stor gruppe «frivillig» deltidsarbeidende med høy stillingsprosent, betyr at behovet for folk som kan ta småstillinger og fylle hull i vaktlistene i helgene opprettholdes, sier Moland, som mener at toppledere og politikere må fornye både turnusordningene og tankegangen sin, dersom de skal få flere på heltid i pleie- og omsorgsyrkene.

- Man kan ikke bare ha partsperspektiv på dette. Vi må se hva som utvikler gode fagmiljøer og gir gode tjenester til brukerne. Profesjonelle fagmiljøer krever dedikerte og kompetente medarbeidere. Det krever motivasjonsarbeid i alle ledd og er ikke lett når både medarbeidere og mange ledere ønsker å beholde deltidskulturen, sier Moland, som mener det bare er å smøre seg med tålmodighet:

- De kommunene som har kommet lengst har jobbet med problematikken i 10 - 15 år, men det finnes fortsatt ikke en kommune med sterk heltidskultur for denne sektoren.

En bedre arbeidstager

Fembarnsmor Henninge Torp rakk å utdanne seg til etnolog, folklorist og historiker, før hun bestemte seg for å skifte beite. For åtte år siden var hun ferdig utdannet sykepleier. Etter praksisperioden i hjemmesykepleien, var hun overbevist at det var der hun skulle jobbe.

- Oppgavene er varierte og spenner fra enkle hjelpetjenester til avansert medisinsk hjelp til folk med alvorlige sykdommer. Vi er mye ute i felt og treffer folk hjemme hos dem selv. Det er lite kontorarbeid, mye frisk luft og mange trapper å gå. Det passer meg, sier Torp.

Omtrent samtidig med at hun var ferdig med utdanningen, lyste Ullern bydel ut to sykepleierstillinger: En fulltids- og en 80 prosent stilling. Torp valgte å søke på sistnevnte.

- Åtti prosent stilling virket mest håndterbar for meg og min hjemmesituasjon den gangen. Jeg husker at jeg tenkte at når barna ble store og flyttet hjemmefra, så kunne jeg øke til full stilling.

Den tanken har hun gått bort fra.

- Nå har vi bare ett barn igjen hjemme, men jeg har funnet ut at 80 prosent passer meg bra. Det er supert at byrådet har skapt flere årsverk i eldreomsorgen, det merker vi virkelig. Og det er bra at de som ønsker det kan få fulltidsstilling, men jeg har en jobb å gjøre også på hjemmebane og føler meg derfor privilegert som kan få jobbe 80% Jeg bor i et gammelt hus som jeg liker å pusse på, og jeg vil ha anledning til å engasjere meg lokalt, sitte i styret i korpset og være med å arrangere loppemarked. Hadde jeg jobbet fullt, kunne jeg heller ikke reist på en sånn tur som den jeg har vært på nå i helga, sier Torp.

Heltidstiltak

Da det rødgrønne byrådet tidligere i sommer skulle gjøre opp status i forhold til valgløftet fra 2015, kom de til at 394 av de lovede 500 nye årsverkene var på plass i hjemmetjenesten.

Nå har byrådet flere prosjekter på trappene som skal endre deltidskulturen i eldreomsorgen til heltidskultur:

Blant annet skal alle ledere ha en samtale med deltidsmedarbeidere for å avdekke årsakene til at de jobber redusert. Hvis det er mulig, skal de få tilbud om høyere stillingsprosent og aller helst fulltid. Det rødgrønne byrådet vil opprette vikarpooler med fast ansatte i hele stillinger. De har i tillegg varslet at de vil prøve ut egne enheter i pleie- og omsorgssektoren med bare heltid.

- Jeg aksepterer ikke at de kvinnedominerte yrkene skal være så dominert av deltid og håper dette kan være med å øke heltiden. Dette er som kjent ikke et problem i mannsdominerte turnusyrker. Bare fire prosent av politikvinnene jobber deltid når de også har turnusordninger, sier Tellevik Dahl.

ØNSKER FLERE PÅ FULL TID: Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl vil sette inn flere tiltak for at ansatte i pleie- og omsorgssektoren skal jobbe heltid.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ØNSKER FLERE PÅ FULL TID: Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl vil sette inn flere tiltak for at ansatte i pleie- og omsorgssektoren skal jobbe heltid.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Føler press

Lederne for Fagforbundets og Sykepleierforbundets Oslo-avdelinger forteller at deres medlemmer allerede har opplevd økt fokus på heltid i hjemmetjenestene. Ifølge Sykepleierforbundet har alle deres medlemmer som har fått jobb i forbindelse med oppbemanningen, blitt tilbudt full stilling.

Fagforbundet, som blant annet organiserer helsefagarbeiderne, sier at det er utlyst langt færre nye stillinger for helsefagarbeidere enn sykepleiere, men at deres medlemmer med lav stillingsbrøk har fått tilbud om å utvide den til hel.

Mens Fagforbundet fortsatt etterlyser flere nye heltidsstillinger til helsefagarbeiderne, forteller sykepleierforbundet om en ny situasjon:

- Mens vi tidligere fikk henvendelser fra sykepleiere som jobbet ufrivllig deltid, har vi i det siste hatt noen henvendelser fra medlemmer som føler et press på å øke stillingsprosenten sin, sier Line Orlund som er fylkesleder i Oslo for NSF.

- Oppfølgingen og kontinuiteten til pasientene blir bedre når man har sykepleiere som jobber fulltid, fortsetter hun.

- Det er derfor mange som vil tjene på at det legges godt til rette for heltid i helsevesenet.

- Bestillingen fra vår side har vært todelt, forteller byråd Tone Tellevik Dahl:

- Vi ville at årsverkspengene skulle brukes til å øke stillingsbrøkene til de som ønsker det og har riktig kompetanse, og at bydelene skulle lyse ut i hovedsak faste, hele stillinger. Bydelene har ulike utfordringer på deltid og kompetansesammensetning, men jeg har møtt flere medarbeidere som har gått fra 20 prosent til full stilling, takket være byrådets satsning, sier Tellevik Dahl.

Hun understreker at «heltid skal være en rettighet, deltid en mulighet i hele Oslo kommune».

- At nesten 400 flere nå jobber i hele faste stillinger i hjemmetjenesten er veldig bra.

Samtidig er hun litt provosert over at sykepleiere som tilbys heltidsjobb, foretrekker deltid.

- Frivillig deltid avler ufrivillig deltid, derfor har jeg tatt opp med sykepleierforbundet at når vi utlyser hele stillinger, så er det problematisk at sykepleierne ber om redusert stilling og så shopper vakter fordi de vil ha større frihet. Vi har stor sykepleiermangel i Norge, da er vi avhengig av at de støtter opp om heltidskultur.

Eldrebyråden forteller at hun reagerte sterkt da det kom henne for øre at kandidater til 30 sykepleierstillinger sykehjemsetaten utlyste i fjor, ba om redusert stilling da de fikk vite at de var aktuelle for jobben.

- Det går ikke an. Da ødelegger de jo for målet vårt! Da får de heller søke på deltidsstillinger. Det er nok søkere som kunne tenke seg den hele stillingen, sier eldrebyråden.

Flere å forholde seg til

Kommunerevisjonens rapport «Bemanning og kontinuitet i hjemmetjenesten», som også kom ut i juni, bekrefter at deltidskulturen er vanskelig å komme til livs, og at konsekvensene kan være alvorlige. I 2017 viste kommunerevisjonens undersøkelser at brukere av hjemmetjenestene i Oslo med over 70 besøk i måneden forholdt seg til i snitt 27 ulike ansatte per måned. I 2019-rapporten er tallet økt til 29. Brukere som i slutten av 2018 fikk besøk to ganger om dagen, fikk i snitt besøk av 24 ulike personer i måneden.

Til tross for at ingen ufaglærte er ansatt i kommunens 500 nye årsverk, ble ifølge kommunerevisjonen en fjerdedel av besøkene i hjemmetjenesten i Oslo i perioden september – november 2018 fortsatt av en person uten formell helsekompetanse.

Kommunerevisjonen stiller spørsmål ved om alle bydelene arbeidet godt nok med å sikre tilstrekkelig og kvalifisert bemanning i tråd med brukernes bistandsbehov. Den konkluderer med at kvaliteten på hjemmetjenestene i Oslos kommune er risikoutsatt.

- Vi er overhodet ikke i mål, men det er først nå, når nesten alle stillingene er på plass, at bydelene ser hvordan de kan organisere seg bedre. I tillegg til at de nå vet hvilken gruppe medarbeidere de har, fikk vi før sommeren standarden for hjemmetjenester som sier noe om forventningene til organisering og brukeropplevelser. Det er først når man har fått økt kapasiteten at omorganiseringen kan begynne på ordentlig, sier byråd Tone Tellevik Dahl.

Anbefaler hjemmetjenesten: Henninge Torp er så glad i jobben sin at hun har anbefalt alle de fem barna sine om å gå i hennes egne fotspor: Studer sykepleie, bli hjemmesykepleier. Foreløpig er ikke anbefalingene hennes blitt hørt. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
Anbefaler hjemmetjenesten: Henninge Torp er så glad i jobben sin at hun har anbefalt alle de fem barna sine om å gå i hennes egne fotspor: Studer sykepleie, bli hjemmesykepleier. Foreløpig er ikke anbefalingene hennes blitt hørt. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Feil fokus

- Det er bra tempo, ja, smiler Henninge Torp gjennom regnet, på vei fra en bruker til en annen.

Fridagene er over for denne gang. Henninge er tilbake på kveldsvakt i turnusen i hjemmetjenesten på Ullern.

Som regel er hun innom 12 - 15 personer i løpet av ei arbeidsøkt. Av og til spiser hun matpakka si hos en bruker. Ikke fordi hun har så dårlig tid at hun ikke har tid til matpause med kollegene, men fordi underernæring er utbredt blant de eldre og hun tror at noen av dem får bedre matlyst hvis de har noen å spise sammen med.

Henninge jobber seks ukers turnus. I praksis betyr det som regel tre ulike dager og en kveldsvakt i løpet av uka, i tillegg til hver tredje helg.

Hun trives godt med at ingen uker er like.

Hvis hun blir spurt om å ta en ekstravakt, hender det at hun sier ja, men hun «shopper» aldri vakter andre steder. Til det er hun for glad i fritiden sin. Det tror hun er bra - både for henne selv og de 18 brukerne hun har primæransvar for.

- Jeg gleder meg til å gå på jobb og er sjelden syk. Jeg tror denne ordningen gjør at jeg kan vare lenge i arbeidslivet. Så lenge jeg har det hyggelig i livet mitt, er jeg gjerne litt blakk i slutten av måneden.

Henninge forteller at hun aldri har hatt noen «heltidssamtale» med lederen sin.

- Jeg tror de vet at jeg ikke er interessert, smiler hun.

- Hvordan tror du din deltidsstilling påvirker pleietjenestene brukerne får?

- Jeg tror det er bedre for dem å møte en person som er glad og fornøyd enn en som alltid er «på hæla». Det er klart at hvis mange jobbet 30 eller 50 prosent, så ville det bli mange å forholde seg til for brukerne, men jeg tror ikke kontinuiteten blir påvirket av at noen jobber 60 prosent eller mer. Faktisk tror jeg det kan være en fordel for brukerne med litt rotasjon av mennesker, først og fremst fordi ulike mennesker ser både dem og eventuelle problemstillinger med litt ulikt blikk, sier Torp, som mener politikerne burde sette inn støtet andre steder i eldreomsorgen enn på de ansattes stillingsprosent.

- Mange eldre sitter altfor mye alene. De trenger flere møteplasser hvor de kan deise tilfeldig inn i hverandre.

Hun tror heller ikke at bemanningsutfordringene i eldreomsorgen vil løses med å rendyrke sykepleiernes arbeidsoppgaver, slik at de kun tar seg av medisinske oppgaver som sårstell og sprøytestikk, mens «andre» hjelper til med å ta på strømper og varme opp mat, er noen god ide.

- Det ligger mye god forebygging i at sykepleiere hjelper brukerne med ikke-medisinske ting. Den kontakten vi får gjennom morgenstellet, kan være nyttig å ha den dagen brukeren blir ordentlig syk, sier hun og legger til:

- Jeg vil i hvert fall ikke ha en jobb hvor jeg bare kommer og setter ei sprøyte eller skrur på et apparat. Da søker jeg meg heller jobb som helsefagarbeider.