En bitter slutt

Det er en venneløs og isolert mann som har gitt fra seg presidentmakta i Sør-Afrika, skriver Anne Thurmann-Nielsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Thabo Mbeki (66) er ikke den første presidenten i Afrika som har gitt fra seg makta på fredelig vis, men han er likevel blant de svært få som ikke har etterlatt seg blodige spor. Et av de verste eksemplene på det motsatte finnes i nabolandet Zimbabwe, hvor Robert Mugabe fortsatt klamrer seg til makta med rå voldsbruk. Men det er en bitter slutt Mbeki har fått etter ni år som president i et av Afrikas mektigste land. Han ble etter manges mening offer for egne grep og tapte den nådeløse kampen mot sin rival Jacob Zuma, da Høyesterett henla korrupsjonssaken mot Zuma for et par uker siden.

Det politiske spillet vi er vitne til har sin kjerne i African National Congress (ANC) som har vært Sør-Afrikas statsbærende parti og selve garantisten for en fredelig overgang fra apartheid til svart flertallsstyre. Og Mbeki har vært med fra starten da Nelson Mandela overtok som president i 1994. Mens en hel verden bøyde seg i støvet for den milde Mandela arbeidet visepresidenten hans, Mbeki, jevnt og trutt med å bygge opp institusjonene som skulle garantere et demokratisk styresett. Da han overtok presidentstolen i 1999 var det nettopp den mer tilbaketrukne, men effektive Mbeki folket satte sin lit til. Dessuten vakte han begeistring med sin tale «Jeg er en afrikaner» i 1996 hvor han så for seg gylne tider for Afrika og særlig Sør-Afrika.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om ikke alt har gått galt, så ble det ikke så mange gylne øyeblikk for Mbeki som han nok hadde håpet på. Innenrikspolitisk skyldes det ifølge Den britiske avisa The Guardian at Thabo Mbeki ikke har vært en tolerant politiker. De som ikke var enige med ham fikk gjennomgå i full offentlighet, og han anklaget tre framtredende ANC-medlemmer for å planlegge et kupp mot ham i 2002. Det ble av mange oppfattet som paranoid, og hans måte å hevne seg på folk som han begynte å oppfatte som sine fiender. Men det var da Mbeki begynte å bruke korrupsjonsanklager mot sine motstandere at man begynte å mistenke den intellektuelle økonomen som hadde brukt over 40 år av sitt liv i ANCs tjeneste å sette egne interesser foran et demokratisk styresett. Og det var nettopp korrupsjonsanklagene hans mot Jacob Zuma som for få uker siden ble sendt i retur og førte til at ANC ga Mbeki sparken.

Maktkampen i ANC ble svært synlig i desember i fjor da Jacob Zuma ble valgt til å lede partiet. Det var klarsignalet for at Zuma ville bli valgt til ny president i april 2009 når parlamentsvalget skal foregå. For utenforstående kan det synes noe merkelig at en demokratisk valgt president nærmest er valgt før selve valget. Men siden ANC har overveldende flertall i befolkningen er det lite sannsynlig at en president kan komme fra noe annet sted enn ANC. Grasrothelten Zuma er populær men det kan hende han må vente på presidentstolen til 2014, ifølge den sørafrikanske instituttet for raserelasjoner (Institute for Race Relations). ANCs nestleder Kgalema Motlanthe, er innsatt som midlertidig president og kan godt være bedre posisjonert for å vinne valget i april. Sørafrikanske kommentatorer er kritiske til avsetting av Mbeki og frykter splittelse i ANC. Men det er også analytikere som avviser at Mbekis fall og de indre stridigheter i ANC er kritisk for Sør-Afrika. Steven Friedman fra Institutt for sikkerhetsstudier i Pretoria mener det som har skjedd er et skritt i riktig retning. Måten Mbeki fikk sparken på er mer klønete enn ukonstitusjonell etter fleres mening.

Sør-Afrika sliter med en ung generasjon arbeidsløse som ikke har fått ta del i den økonomiske veksten som faktisk har vært på over fem prosent de seinere åra. Det er disse unge menneskene fra de falleferdige brakkebyene som har gått løs på flyktninger fra andre afrikanske land som søker ly og arbeid i Sør-Afrika. Og det er denne generasjonen som ikke husker apartheid og den rasistiske politikken fra 1948 til 1994. De har i løpet av Thabo Mbekis presidentperiode sett en liten gruppe svarte afrikanere berike seg og forskanse seg bak piggtråd i rikmannsstrøkene. Bitterheten er enorm, og landet ligger på verdenstoppen når det dreier seg om mord og voldtekt. I tillegg har Mbeki gjort Sør-Afrikas internasjonale omdømme dårlig ved å stilltiende godta Robert Mugabes vanstyre i Zimbabwe. Den manglende viljen til å ta hiv og AIDS på alvor har også sjokkert.

Utfordringene står i kø for en ny president og hans regjering. Om det blir Zuma eller Motlanthe handler det fremdeles om menn i samme aldersgruppe som alle har erfaringer som flyktninger og fanger under apartheidregimet. De er alle frihetshelter fra fortida som må komme i kontakt med generasjonen som skal styre videre i framtida. De har ikke tid til intriger.