Terrorforsker Sondre Lindahl:

- En bortkastet krig

Invasjonen, okkupasjonen og krigen mot terror i Afghanistan, var ifølge terrorforsker Sondre Lindahl 20 bortkastede år.

- FIASKO: Terrorforsker Sondre Lindahl mener krigen mot terror i Afghanistan var en fiasko. - 20 bortkastede år med lidelser, sier Lindahl. Foto: Henning Lillegård /Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Terrorforsker Sondre Lindahl mener krigen mot terrorisme i Afghanistan ikke var basert på nok kunnskap.

- Etter terrorangrepene mot USA den 11. september 2001 antok amerikanerne og resten av den vestlige verden at vi sto overfor en sivilisasjonskamp. Hvor ekstremistiske islamske terrorister ville angripe vestlige land for enhver pris, sier Lindahl.

«Krig mot et fenomen»

Terrorforskeren viser til at det som var kunnskap om terror, ble lagt til side.

- Vestlige ledere trodde at en militær invasjon av Afghanistan ville knuse den islamske terrorismen, sier Lindahl som blant annet er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

- Istedenfor å bruke den viten verden hadde om fenomenet terrorisme, valgte amerikanerne å starte en konvensjonell krig. Kunnskapen ble lagt til side, og krigen i Afghanistan ble en krig mot et fenomen.

NORSKE SOLDATER: I 20 år jaktet norske soldater på terrorister i Afghanistan. Bilder er av norske spesialsoldater fra FSK som opererte både i Mazar-e Sharif og hovedstaden Kabul. Foto: Forsvaret
NORSKE SOLDATER: I 20 år jaktet norske soldater på terrorister i Afghanistan. Bilder er av norske spesialsoldater fra FSK som opererte både i Mazar-e Sharif og hovedstaden Kabul. Foto: Forsvaret Vis mer

- Selvfølgelig kan man si at al-Qaida og Taliban utgjorde konkrete fiender, men krigen i Afghanistan ble aldri noen krig i tradisjonell militær forstand, sier Sondre Lindahl til Dagbladet.

«Brukte ikke kunnskap»

Terrorforskeren viser til at en rekke anerkjente forskere advarte amerikanerne og resten av verden mot å starte en konvensjonell krig.

- Virkelighet var at besettelsen om hevn – forståelige nok – og behovet for å hindre nye terrorhandlinger, førte til at jakten på Osama bin Laden og al-Qaida visket ut all kunnskap om terrorisme, sier Lindahl.

Terrorforskeren, som tok doktorgraden på bekjempelse av terrorisme, mener at en forklaring til at alt har gått galt i Afghanistan, er at lederne i den vestlige del av verden startet en krig mot et fenomen de ikke hadde nok kunnskap om.

- Krigen i Afghanistan ble derfor en krig mot et fenomen, mer enn en konvensjonell krig mot en konkret fiende.

- Selv om både al-Qaida og Taliban i seg selv var konkrete fiender, ble krigen mot terror aldri en krig i tradisjonell forstand, sier Sondre Lindahl.

«Ble advart»

Terrorforskeren viser til at «en vanlig krig» har klare mål og en tidshorisont.

- DÅRLIG GJENNOMTENKT: - Den militære invasjonen av Afghanistan, var både i et politisk og militært perspektivet dårlig gjennomtenkt, overflatisk og framfor alt kortsiktig. Foto: Henning Lillegård /Dagbladet
- DÅRLIG GJENNOMTENKT: - Den militære invasjonen av Afghanistan, var både i et politisk og militært perspektivet dårlig gjennomtenkt, overflatisk og framfor alt kortsiktig. Foto: Henning Lillegård /Dagbladet Vis mer

- Bare noen dager etter at president George W. Bush den 7. oktober 2001 beordret «Operasjon Enduring Freedom» - klappjakten på terroristene som stod bak angrepet på USA den 11. september, og den vestlige invasjonen av Afghanistan - kom de første advarslene fra terrorforskere. Det ble fra flere forskere påpekt at massiv bruk av militær vold bare ville bidra til å fremme terroristenes sak, sier Lindahl.

- Det finnes andre modeller enn konvensjonell krig for å forstå og bekjempe terror.

- Terrorisme kan defineres som kriminalitet, og at det er politi og internasjonale domstoler som bør håndtere det. Terrorisme kan oppfattes som en politisk konflikt, hvor militær makt kan brukes som siste et siste alternativ.

- Men da må det være klart, at det er underliggende politiske årsaker som det må tas tak i, sier terrorforskeren.

LANG KRIG: USA og de andre Nato-landene har brukt voldsomme ressurser på krigen siden 2011. Her er en amerikansk marinesoldat i kamp mot Taliban i Helmand i 2008. Foto: Goran Tomasevic/NTB/ Reuters
LANG KRIG: USA og de andre Nato-landene har brukt voldsomme ressurser på krigen siden 2011. Her er en amerikansk marinesoldat i kamp mot Taliban i Helmand i 2008. Foto: Goran Tomasevic/NTB/ Reuters Vis mer

«God og ond vold»

- Den tradisjonelle krigsmodellen, før 9/11, så på terrorisme som en taktikk som ulike aktører kunne bruke. Det var en form for krigføring, men det ble gjennomført av rasjonelle aktører som brukte det for å spre et budskap, eller oppnå spesifikke politiske mål, sier Lindahl.

- Etter 9/11 ble terrorisme noe mer ondt, diabolsk og irrasjonelt. Det var ikke lenger mulig å forstå terrorister, eller forhandle med dem. De måtte elimineres.

- Krigen i Afghanistan har vært basert på en illusjon om at god vold kan bekjempe ond vold.

- Sentralt i den såkalte krigsmodellen står argumentet om at bruk av militær makt signaliserer handlekraft, og evne til å straffe terrorister og terrorgrupper.

- Kampen mot terrorisme ble basert på et perspektiv der vold er akseptabelt, fordi det er gode grunner. Mens terroristenes vold er ond fordi den brukes til å skade tilfeldige mennesker. Glemmer vi at det spiller ingen rolle i Afghanistan om bomber blir sluppet med gode intensjoner, eller at det var uforutsett eller en uheldig konsekvens at uskyldige sivile ble drept.

«Vold avler vold»

- Bruken av militær makt for å bekjempe og forebygge terrorisme, har redusert rommet for ikke-voldelige og langsiktige politiske løsninger. Vold har den effekten at det stenger dette rommet. Vold avler mer vold, og bidrar til en historie av vold og gjengjeldelse, sier terrorforskeren.

Antall drepte sivile i Afghanistan varierer kraftig. Konservative beregninger viser at minst 71 000 sivile afghaner har blitt drept. Andre studier tyder på at opp mot 220 000 sivile har blitt drept i krigen mot terror.

- Selv om krigen mot terrorisme ble en global krig, med terroraksjoner over store deler av verden, er virkeligheten at over åtti prosent av alle terrorangrep skjer i konfliktsoner. Oftest handler det om en politisk konflikt, sier Lindahl.

«En gedigen fiasko»

- Aktører kjemper om politisk makt, og dermed blir politiske løsninger en viktig del for å forebygge terrorisme. USA, NATO og den vestlige koalisjonen som invaderte Afghanistan, har ikke på 20 år klart å bidra med, eller bidra til, varige og solide politiske løsninger og prosesser.

- Den militære invasjonen av Afghanistan var både i et politisk og militært perspektivet dårlig gjennomtenkt, overflatisk og framfor alt kortsiktig.

- Resultatet kan ikke beskrives som noe annet enn en gedigen fiasko, sier terrorforsker Sondre Lindahl.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer