En broket samling Stasi-vitner

BERLIN (Dagbladet.no): I dag starter de rettslige avhørene av de tidligere Stasi-agentene som norsk påtalemyndighet mener vil utpeke journalisten Stein Viksveen som spion. Dagbladet presenterer her vitnene som avgjør om Viksveen blir tiltalt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den første reaksjonen da Stasis tidligere sjefanalytiker, oberst dr. Heinz Busch (67), så arkivmappa til den norske agenten «Lanze», var at rapportene var av en slik art at kilden måtte være ansatt ved statsministerens kontor eller i Utenriksdepartementet. Mot slutten av 1980-tallet hadde Busch konkludert med at «Lanze» var en vestlig kontraspion som Stasi raskest mulig burde kvitte seg med.

Ved siden av oberstløytnantene Manfred Elisath (64) og Heinz Becker (71) og tre andre angivelige føringsoffiserer er oberst Busch påtalemyndighetens viktigste vitne når de rettslige avhørene av 14 tyske statsborgere starter ved byretten Amtsgericht Tiergarten i Berlin i dag. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad har ved flere anledninger innrømmet overfor Dagbladet at Stasi-offiserene som nå skal forklare seg om «Lanze», og om spionen med dette dekknavnet er identisk med journalist Stein Viksveen (61), ikke er enkle vitner å forholde seg til.

STASI-OFFISERENE har under tidligere politiavhør uttalt med varierende sikkerhet at de har gjenkjent Viksveen ut fra fotografier de er forelagt. Deres tidligere politiforklaringer er til dels sterkt motsigelsesfylte. Noen av dem har tatt skrittet over til den tidligere fienden, mens andre fortsatt regner seg som kommunister. Like motsetningsfylt som Heinz Buschs vurdering er av kvaliteten på «Lanze»s rapporter, er hans egen opptreden før og etter Berlinmurens fall. Under DDR-regimet var sjefen for Stasis analyseavdeling HVA-VII dus med den fryktede innenriksministeren Erich Mielke og spionlegenden Markus Wolf. Etter Murens fall fikk han i oppgave å redde Stasi under rundebordskonferansen mellom regimet og opposisjonen. Men skrivebordsobersten med doktorgrad i militærmusikk verden rundt var livredd for å bli lynsjet av en befolkning som ville ha hevn. Han rømte til det russiske KGB-hovedkvarteret i Karlshorst, der han ba om å få snakke med general Gennadij Titov - Arne Treholts gamle føringsoffiser som ble utnevnt til KGB-resident i Øst-Berlin etter at han var utvist fra Norge.

- DR. BUSCH, HVEM ER DET? svarte general Titov, som ikke ville åpne. Deretter satte Busch seg på første tog til München, der han meldte seg for det vesttyske overvåkingspolitiet Bundesnachrichtendienst (BND) i Pullach. Der satt han i trekvart år og tømte seg for alt han visste om sin gamle arbeidsplass.

Busch har de siste dagene avvist å snakke med Dagbladet, men har tidligere innrømmet at han aldri har truffet «Lanze».

- Som vitne mangler Busch enhver troverdighet. Han fikk rapportene fra våre spioner til vurdering, men har ikke peiling på deres identitet. Dessuten er han ikke annet enn en forræder, sier den siste sjefen for Stasi-avdelingen HVA-XII, oberst Karl Rehbaum, til Dagbladet. Hans avdeling organiserte Stasis spionasje i NATO- og EU-landene med unntak av USA og Vest-Tyskland. Den samme vurderingen av Busch har Edgar Gladitz (66), sjef for Skandinavia-avdelingen i Stasi fram til 1978 og Viksveens angivelige føringsoffiser i 1977- 78.

- Spionsaken i Norge er enestående, den er en skandale, sier Gladitz til Dagbladet. Når han møter som vitne i morgen, vil han gjenta at han aldri har møtt «Lanze» og aldri hørt navnet til spionen som han skal ha ført i ett år.

GLADITZ ER DEN ENESTE av de utpekte føringsoffiserene som vil snakke med Dagbladet. Både Manfred Elisath (føringsoffiser 1962- 66), Jürgen Wittig (1978- 82) og Heinz Becker (1982- 89) har barrikadert seg i sine leiligheter i Øst-Berlin og nekter å komme både til døra og telefonen. Eksoberstløytnant Elisath er mannen som skal ha vervet Viksveen og gitt ham opplæring i og utstyr til enveis radiokommunikasjon og mikrofilming. Elisath har fortalt at utstyret ble rotet bort og at han aldri mottok rapporter fra en agent som var ubrukelig og som «spurte mer enn han svarte». Den femte føringsoffiseren Helfied Linkhardt (1969- 78), som er i 70-årene, opererer med flere identiteter og har vært umulig å oppspore.

Linkhardt (52) har fortalt at «Lanze» under ett av de to- tre møtene skal ha fortalt at han planla å flytte hjem til Norge og at han skrev en bok om DDR, som han viste fram manuset til. Viksveen ga i 1973 ut boka «Øst-Tyskland i dag». Linkhardt har forklart til politiet at han også hadde mistanke om at «Lanze» var dobbeltagent.

Oberstløytnant Heinz Becker har fortalt at han møtte sin norske agent flere ganger, så seint som i 1989. Becker studerte dansk på det nordiske instituttet ved universitet i Greifswald. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad mener å ha opplysninger om at Becker og Viksveen møttes så seint som sommeren 1989, etter at den siste rapporten fra «Lanze» er registrert. Også Becker skal ha hatt mistanke om at nordmannen kunne være dobbeltagent.

BECKER BESKRIVES som en tidligere levemann med forkjærlighet for DDRs nattklubber - som ble brukt for å lokke potensielle spionemner i fella. Han ble etter eget utsagn tilbudt 200000 mark av BND om han ville røpe sine agenter. Spesiell spenning knytter seg til avhøret av den kvinnelige Stasi-instruktøren med dekknavnet «Monika» alias «Roswitha» (54). Hun har fortalt til politiet at hun møtte en agent hun husket som «Steen» flere ganger - i Roma, Paris, Amsterdam, London, København, Oslo og muligens Stockholm i 1970- og 80-årene. Ved siden av sjefen, oberst Heinz Busch, skal minst to andre tidligere offiserer fra Stasis analyseavdeling forklare seg. Det er major Rolf Burgdorf (ca. 55), som beskrives å ha samme computerhukommelse som sin sjef, og Ullrich Lamberz (ca. 50). Sistnevnte er sønn av Werner Lamberz, som ble regnet som partisjef Erich Honeckers kronprins. Han omkom under en helikopterstyrt i Libya i begynnelsen av 1970-årene.

I dag starter de rettslige avhørene av de tidligere Stasi-agentene som norsk påtalemyndighet mener vil utpeke journalisten Stein Viksveen som spion. Dagbladet presenterer her vitnene som avgjør om Viksveen blir tiltalt.