Vanskelig å spå: DNB Markets seniorøkonom Kyrre Aamdal tror et mer åpent arbeidsmarked vil gjøre det vanskeligere å gjette utviklingen fremover. Foto: Are Haram / Finansavisen
Vanskelig å spå: DNB Markets seniorøkonom Kyrre Aamdal tror et mer åpent arbeidsmarked vil gjøre det vanskeligere å gjette utviklingen fremover. Foto: Are Haram / FinansavisenVis mer

En buffer i arbeidsmarkedet

Svært mye av arbeidsinnvandringen har nå forduftet. Kyrre Aamdal mener den må sees på som en buffer, som svarer på svingningene i norsk økonomi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen.no): Det meste av arbeidsinnvandringen til Norge er nå borte, skriver Finansavisen.

Nettoinnvandringen fra Polen og andre EU-land i Øst-Europa er ifølge innvandringstallene til Statistisk sentralbyrå (SSB) nå ned nesten 60 prosent. Der det årlig kom drøyt 3.000 netto fra Sverige, er tallet minus 23 personer i 2015.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener deler av de brå endringene står i kontrast til hva arbeidsmarkedstallene ellers tyder på:

- Gjennom fjoråret så vi fortsatt klar vekst i arbeidstilbudet og fortsatt grei sysselsettingsvekst, selv om den var svakere enn i fjor. Dette er det motsatte av hva vi skulle vente, ut fra det klare fallet i arbeidsinnvandringen, sier han til avisen.

Trendbruddet For flere av de typiske arbeidsinnvandringslandene er trolig trendbruddet ifølge Finansavisen preget av både svakere norsk økonomi og sterkere økonomi i hjemlandet.

- Det mest åpenbare er Sverige, hvor det har godt veldig godt en god stund. Svenske arbeidsinnvandrere er normalt unge mennesker på korte opphold. Det gir store strømmer, og da skal det heller ikke så mye til før nettotallene snur, sier Aamdal, og peker tilsvarende også på sterkere polsk økonomi og relativt grei økonomi i Baltikum.

- Da arbeidsinnvandringen tok til, var tendensen at arbeidskraften fra Øst-Europa planla korte opphold. I de senere årene har folk planlagt å bli værende lengre i Norge, men nå tyder tallene på at dette har snudd igjen. Med økt norsk ledighet blir det mindre attraktivt å bli værende her, sier seniorøkonomen til avisen

En buffer Aamdal tror at i stedet for å analysere norsk økonomi som om vi har en varig høy arbeidsinnvandring, må vi se på arbeidsinnvandringen som en buffer, som svarer på norske konjunktursvingninger.

- Den massive arbeidsinnvandringen midt på 2000-tallet gjorde at vi klarte å møte den sterke etterspørselsveksten i norsk økonomi.

- Jeg tror vi må se på arbeidsinnvandringen mer som en buffer som kan svinge enn som en varig innstrømming. Arbeidsmarkedet er blitt mer åpent. Og det gjør det også vanskeligere å gjette på utviklingen fremover, sier Aamdal til Finansavisen.

Flere nyheter: Innvandring: SSB vil ha 230.000 kroner av Frp for å legge frem tall
Sjeføkonom mener norsk økonomi risikerer bråbrems
Underskrifts-kampanje for å få Listhaug avsatt