«En dag som gissel består av 24 skritt og brød med kokt egg og ris»

Den franske journalisten Florence Aubenas fryktet å bli henrettet som gissel i Irak. I går fortalte hun om marerittet i en fuktig og mørk kjeller.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Der ble Aubenas slått flere ganger fordi hun hadde ligget urolig på madrassen.

-  Noen ganger trodde jeg de ville henrette oss for å statuere et eksempel på grunn av det irakiske valget, filme det og sende det på Internett, sa Florence Aubenas (44) til pressen i går. Hun og hennes irakiske tolk, Hussein Hanoun, ble frigitt lørdag etter 157 dager i fangenskap.

Bundet på hendene

-  Det er lang tid å leve slik, men det tar kort tid å fortelle, sa Aubenas, i en fortelling full av humor. Hun virket helt upåvirket av hendelsen, selv om hun har gått ned 12 kilo - og var hes fordi hun snakket så mye etter å ha tiet så lenge.

-  5. januar skulle vi lage en reportasje om Fallujah. Vi ville avslutte før det ble mørkt. Da vi kjørte ut, ble vi stoppet av en bil med fire menn med håndvåpen. Vi ble tvunget inn i en bil og kjørt til et hus i Bagdad, fortalte Aubenas. Hun skjønte med en gang at de var blitt kidnappet.

Samme dag ble Aubenas og Hanoun atskilt, og hun ble fraktet til huset hun skulle komme til å bli i resten av tida.

-  Jeg måtte iføre meg en joggedrakt med «Titanic»-påskrift. Så fikk jeg hender og føtter bundet og bind for øynene. Jeg ble anvist en madrass på gulvet i en kjeller på fire ganger to meter. Man kunne ikke stå oppreist. Dagslyset kom ikke inn, men det var

vinter og du kunne høre

LØSLATT: Lykkelig over å være hjemme i Frankrike møtte Irak-gisselet Florence Aubenas på en pressekonferanse etter fem måneder i fangenskap. Sammen med sin tolk ble hun kidnappet 5. januar og satt fri søndag. Foto: Jean-Pierre Muller/ AFP
LØSLATT: Lykkelig over å være hjemme i Frankrike møtte Irak-gisselet Florence Aubenas på en pressekonferanse etter fem måneder i fangenskap. Sammen med sin tolk ble hun kidnappet 5. januar og satt fri søndag. Foto: Jean-Pierre Muller/ AFP Vis mer

vannet dryppe fra rustne rør.

-  Ellers var det ikke en lyd å høre, sa Florence Aubenas, som tenkte seg to muligheter.

Fryktet henrettelse

-  Enten skulle jeg henrettes eller overføres et annet sted.

Ingen av delene skjedde. I stedet fikk hun en slags hverdag, med to doturer og to måltider om dagen, brød med hardkokt egg og ris.

-  Jeg begynte å telle. Hver dag fikk jeg lov til å gå 24 skritt og si 80 ord.

Etter noen dager ble hun brakt ut av kjelleren for å møte «the boss». Selv måtte hun adlyde navnet Leila. Hun fikk en slags rettssak, hvor de spurte henne om Frankrikes holdning under Algerie-krigen og til Palestina. De trodde ikke hun kunne være journalist, for en kvinne ville aldri bli sendt til Irak, mente kidnapperne. Dermed måtte hun være spion.

-  Jeg tilbrakte hele dagen der på madrassen, hvor jeg spiste og sov. Jeg var ofte dårlig under oppholdet i kjelleren. Da spurte de hvor jeg var syk. Var det magen, tilbød de to medisiner: «stop» og «go». Var det hodet, fikk jeg valium, og for alt annet aspirin. Hun ble slått og straffet flere ganger fordi hun lå urolig på madrassen.

Koranen i ti bind

I samtalene med «the boss» fikk hun vite at hun var kidnappet av en religiøs sunnimuslimsk gruppe som kjempet mot amerikanerne i Irak, men ikke mer. «The boss» syntes forhandlingene med franske myndigheter tok lang tid, og lurte på om hun hadde epostadressen til president Jacques Chirac.

Deretter ble hun tvunget med på en video for å rette en appell til gaullisten Didier Julia. Julia hadde utmerket seg ved et fullstendig mislykket forsøk på å frigi de to forrige gislene, og «the boss» mente han ville ha lyst til å hevne seg og dermed få fortgang i forhandlingene. Da Aubenas spurte hvorfor, fikk hun høre at hun var et dårlig gissel. En dag var «the boss» fornøyd. Da snakket mediene mye om Florence Aubenas og Hussein Hanoun.

-  Da fikk jeg Koranen i ti bind. Hva skulle jeg med den, med bind for øynene og i en kjeller uten lys? Jeg kunne jo ta den med hjem, spøkte Aubenas.Hvordan holdt hun ut?

-  Heldigvis har jeg aldri gått i psykoanalyse. Det vanskeligste er å unngå venting på noe som dessuten aldri er tilfredsstillende. To doturer, mat som ikke er noe god og som det ikke er nok av, var den daglige rutinen, fortalte Aubenas.

Fikk ikke snakke

Hun innrømmer at hun mistet motet av og til, og det hun fryktet mest, var å bli henrettet med en pistol mot tinningen.

-  På madrassen tvers overfor meg kom de en dag med en mann. Men det var strengt forbudt for oss å snakke sammen, så vi levde 80 centimeter fra hverandre uten å si et ord.

-  En dag ble vi ropt opp sammen. Da vi fikk ta av bindet for øynene, kjente jeg igjen Hussein, som jeg laget den siste videoen sammen med.

Aubenas ble flere ganger spurt om de rumenske gislene, som ble frigitt for noen uker siden, hadde vært i kjelleren.

Dette benektet hun, og sa at bare Hussein var der. Florence Aubenas bedyret videre at hun aldri hadde hørt snakk om penger. Hussein forærte gisseltakerne klokka og ringen sin da de ble satt fri.

TILBAKE: Aubenas returnerte til Frankrike forrige søndag.
UTSLITT: Slik så Florence Aubenas ut på en video som ble frigitt mens hun var gissel.