Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«En dag tar oljen slutt ...»

STAVANGER (Dagbladet): Tittelen er hentet fra en av utstillingsplakatene i Norsk Oljemuseum som åpner torsdag. Ledelsen ved museet er langt fra enig i at oljemuseet er et symbol på en næring som er på hell. Men varsellampene har begynt å blinke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er ingen depresjon, vi ber ikke den siste som forlater byen om å slå av lyset. Men vi jobber kraftig med å få til omstillinger. Vi trenger større mangfold i næringslivet, sier Stavangers ordfører, Leif Johan Sevland.

Det gjør for så vidt hele Norge, men det er kanskje i Sevlands rike at det merkes best. I et område hvor 30 prosent av befolkningen er avhengig av offshoreindustrien, blir aktiviteten på norsk sokkel et livsviktig barometer. Og smertefulle omstillinger vet denne byen alt om.

Bred satsing på matforskning og næringsmiddelindustri skal sammen med landbruket gjøre Rogaland til Norges fremste matfylke.

Krisetider

- Målet er å gjøre matindustrien til et styrkeområde for denne regionen, sier Arne Sørvig. Han er direktør i Fagforum for mat og drikke, og sentral i regionens storsatsing på matindustri. Den vil omfatte alt fra forskning og distribusjonsnett til opplevelser for folk flest.

At det skjer noe i Stavanger markeres tydeligst ved at byen denne uka får sitt oljemuseum. Museet til 165 millioner oljekroner ligger langs havna i sentrum, og kikker ut mot sjøen.

Det var her den stolte seilskuta «Imperator» ble sjøsatt i 1876, den gang byen var rik på seilskip og sildesalting. Men forfallet var like om hjørnet, og krisetida på 1880-tallet var tøff. Stavanger skapte seg ny rikdom på hermetikkindustri, men i 1960 var det samme leksa igjen. Fryseboksene invaderte norske hjem og overflødiggjorde nesten hermetikken.

Siddisene, anført av Arne Rettedal, kapret «oljå» til Stavanger og skapte nok en gullalder. Hva blir redningen neste gang?

Omstilling

De fnyser av deg i oljebyen hvis du antyder at deres viktigste industri er på vei ut. Omstruktureringene, fusjonene, oppsigelsene, det er bare en fase.

Likevel, mens arbeidere i BP, Amoco og Phillips får to- tre årslønner for å slutte, er det satt i gang store og tunge prosesser for å finne nye næringsveier. Stavanger kommune sprøytet i fjor inn en fjerdedel av sitt overskudd på drøye 40 millioner i omstillingsprosjekter. Noe nytt er på gang.

- Både Stavanger og Norge trenger nye bein å stå på. Og dette området har de beste forutsetningene for å greie omstillingene til en ny tid, sier Ole Berrefjord, en av konsulentene som har analysert Stavanger-regionens framtid.

Nye leverandører

- Selv om oljeaktiviteten på norsk sokkel stagnerer, er det store muligheter for de bransjene som har vokst fram rundt petroleumsvirksomheten, sier Berrefjord.

Terje Handeland, direktør i Rogaland Kunnskapspark:

- Vi står midt oppe i et veldig tidsskille. De store oljeselskapene slår seg sammen til giganter, samtidig som mindre aktører kommer inn og gjør mange av deres oppgaver billigere. Vi må være framsynte og sikre oss den nye leverandørindustrien som vokser fram. Ellers satser vi på hester som er på vei ut av løpet, sier Handeland.

Gla'mat

En av hestene Norge virkelig setter penger på, er teknologi og forskning for framtida. Dataparker planlegges fra Fornebu til Finnmark, og Stavangers oljerelaterte teknologimiljø skal få en IT- og forskningspark i Hinnavågen.

Men i Rogaland er faktisk mat pekt ut til å bli det viktigste supplementet til olje og gass.

- Vi har mye å takke oljen for. Den har blant annet gitt oss en veldig sterk og internasjonal restaurantnæring, sier Arne Sørvig. I sommer drar i gang den første Gla'mat-festivalen, en folkefest i sentrum som skal befeste Stavanger som spiseby.

Dagens ca 20000 ansatte i matindustrien i Rogaland driver med alt fra dyreftr til gourmetrestauranter. Nå skal rogalendingene bygge videre på dette, og ikke minst øke forskningen på matvarer. Det kan resultere i alt fra ferdigkokte blåskjell på super'n til nye cateringkonsepter for flyselskapene. Gastronomisk institutt, Gla'mat-festivalen og Stavangers over 100 restauranter og barer blir det mest velsmakende i denne satsingen.

Nyfødte kamskjell

Offshoreindustri og mat har allerede i dag et rørende møte. Det skjer på Kårstø i Nord-Rogaland, hvor nordsjøgassen føres i land. Energien fra det varme spillvannet brukes til å sette fart på veksten til nyfødte kamskjell og østers.

Hotelleier og bypatriot Lauritz Hansen har kastet seg på bølgen, og skal gjøre den gamle Tollboden i Vågen om til utsalg for fine ferskvarer. Hansen synes det er sunt at oljenæringen får seg en smekk og at folk tvinges til å tenke nytt.

- Jeg føler vi er inne i en omstilling. Stavanger tar sats, byen våkner. Vi har hatt det altfor godt altfor lenge.