En doven mellomløsning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er nå debatten om kirkeordningen starter. Det er mulig regjeringen vil slutte seg til hovedtrekkene i Gjønnes-utvalgets innstilling. Men vi håper at prosessen ender i både politisk og folkelig oppslutning om et skikkelig brudd mellom den evangelisk-lutherske kirke og den norske staten. Den mellomløsning Gjønnes-utvalget skissere er ikke tilfredsstillende. Det vil etterlate inntrykket av at det fortsatt skal være et statlig religionsvesen her i landet.

Det er oppstått en ny situasjon i det politiske landskapet etter at Arbeiderpartiet har signalisert vilje til å gå åpent inn i debatten. Nå er det bare Senterpartiet som klart og utvetydig vil holde fast på den gamle statskirkeordningen. Det kan bety at det på politisk plan er i ferd med å utkrystallisere seg et klart flertall for oppløsning av forholdet.

Det ligger en god porsjon politisk sluhet og snusfornuft til grunn for Gjønnes-utvalgets forslag om en statsfinansiert folkekirke. Det er også typisk at de første tilløpene til debatt nå handler om finansene. Hva med Opplysningsvesenets fond? Hva med medlemsavgift? Gjønnes-utvalget selv tenker seg en ordning med statsbetalte prester og kommunebetalte kirker. I så fall er intet endret på det feltet, mens kirken får en ytterligere styrket frihet.

Den framtidige kirkeordning kan ikke baseres på at en trosretning skal ha særstilling. En flerkulturell stat har forpliktelse til å legge forholdene til rette for religionsutøvelse slik at alle behandles likt av staten. I det norske system har vi lang tradisjon for å understøtte økonomisk organisasjoner i den tredje sektor. Det må bli framtida også for Den norske kirke, som da må komme på samme linje som andre religiøse samfunn og f.eks. Human-Etisk Forbund.

Mange frykter dogmer og rettroenhetskrav i en kirke skilt fra staten. Til det sier vi: Hva så? Det må være de som føler «eierskap» til kirken som også preger dens

teologi og lære, ikke de passive som til og med kommer i tvil om sin tilhørighet hvis de må betale noen slanter. Kirkens tid som fast seremonimester for 90 prosent av befolkningen er nok snart over. Men det vil være rikelig med tilbud for den som ved livets overganger trenger støtte i ritualer.