BRØT BESTEMMELSENE:  - Vestlige diplomater brøt konsekvent sine egne sikkerhetsbestemmelser. De var jo nødt til å snakke med kollegene sine om saker de arbeidet på, sier Thomas Wegener Friis (til høyre), her fotografert på Alexanderplatz i Berlin sammen med historikeren Helmut Müller-Ensberg fra Stasi-arkivet i Berlin. ?Foto: Asbjørn Svarstad
Svarstad
Mottatt fra epost: 09.10.2011
BRØT BESTEMMELSENE: - Vestlige diplomater brøt konsekvent sine egne sikkerhetsbestemmelser. De var jo nødt til å snakke med kollegene sine om saker de arbeidet på, sier Thomas Wegener Friis (til høyre), her fotografert på Alexanderplatz i Berlin sammen med historikeren Helmut Müller-Ensberg fra Stasi-arkivet i Berlin. ?Foto: Asbjørn Svarstad Svarstad Mottatt fra epost: 09.10.2011Vis mer

- En enkel jobb for STASI

Stasi-major Herbert Kunz var avlyttingseksperten som reiste verden rundt for å hindre at DDRs ambassader ble avlyttet. Han mener den norske ambassaden i Øst-Berlin var for slepphendt med sikkerheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): - Alle spionerte mot alle, smiler 61-åringen.

I går forklarte han her i Dagbladet om hvordan Stasi i 1986 og 1987 gjennomførte ei uke lange aksjoner rettet mot Norges ambassade i Øst-Berlin.

Blant annet ble hele strømforsyningen til komplekset med mange ambassader i Otto Grotewohl Strasse 5 skiftet ut, slik at det kunne legges separate ledninger til den norske representasjonen.

Dette gjorde Stasi for å hindre at elektriske apparater i andre deler av bygget skulle forstyrre under avlytting av rom og under måling av stråling fra elektriske apparater.

Først ble det ved hjelp av topp moderne hjelpemidler registrert kunne spioner dermed følge med direkte på hva som ble skrevet på skrivemaskiner og hva som sto på monitorene i de norske lokalene.

«Framstøt»
Under den andre aksjonen dreide det seg om å slå fast hvilke frekvenser ambassaden brukte under sending av kodede kortbølgemeldinger hjem til utenriksdepartementet i Oslo.
Begge aksjonene hadde kodebetegnelse «Framstøt» og ble gjennomført i nært samarbeid — antakelig også etter anmodning fra — det sovjetiske KGB.

«Måtte snakke»
- Det er i ettertid interessant å se hvordan diplomater til stadighet brøt strenge sikkerhetsbestemmelser. Men det er likevel ikke enkelt å kritisere dem altfor sterkt i ettertid. De var jo pokka nødt til å snakke med hverandre om ting de stelte med.  Og det gjorde diplomatene fra vestlige nasjoner — også selv om de måtte være helt på det rene med at det satt mikrofoner i veggene og i telefonene — og ble stjålet informasjoner via avlesing av stråler fra elektriske hjelpemidler, sier forskeren Thomas Wegener Friis på Center for Koldkrigsstudier ved Syddansk Universitet i Odense.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han påpeker at sikkerheten var åpenbart dårligere i skandinaviske ambassader i DDR enn hva tilfellet var andre veien:

- I DDRs ambassader ble det tidlig montert i avlyttingsfrie rom, hvor veggene var dekket med plater av kobber. Var i Oslo Herbert Kunz var omreisende i DDR-sikkerhet.

Var i Oslo
- Vi ble allerede i slutten av 1970-åra klar over faren for at elektriske stråler kunne fanges opp fra skrivemaskiner og computere. Som ansvarlig for sikkerheten i våre ambassader, var jeg i en årrekke på reisefot. Da jeg ble sendt til Oslo i 1982, brukte min kollega og jeg seks uker på å leite etter mikrofoner og andre hull i sikkerheten. Vi fant ingen ting i den lille villaen. Enten ble ikke ambassaden avlyttet av nordmennene — eller så var de så dyktige at vi aldri fikk avslørt hvordan de opererte, konstaterer Herbert Kunz.

- Ett av de store problemene med den norske ambassaden i Øst-Berlin var at de lokalansatte DDR-borgerne ble sluppet inn over alt. Dermed hadde vi detaljerte kunnskaper om alle installasjoner som nordmennene selv hadde foretatt. Det gjorde vår jobb — som avlyttere — vesentlig enklere, fastslår Kunz.

- Frigi dokumentene
Lektor Thomas Wegener Friis krever at sikkerhetstjenestene i Norge og de andre skandinaviske landene frigir dokumentene sine fra den kalde krigen.

- Selv om det er gått noen år siden murens fall, vil vi kunne bruke disse konkrete avlytningssakene til å lære noe om hvordan diplomater bør forholde seg til sikkerhetsspørsmål. Her har vi konkrete saker, og vi kan se hvordan de utviklet seg. Det blir noe annet å debattere med et så konkret bakteppe, sier mannen som betraktes som Skandinavias fremste Stasi-ekspert.