En farlig god start

Fordelaktig start for Jens og det rødgrønne alternativet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ap gjør sin beste MMI-måling på fire år med 32,8 prosent. De rødgrønne får et flertall på 96 mandater, og 38 prosent mener Jens Stoltenberg er «best egnet» som statsminister, viser målingen som er gjort for Dagbladet og NRK.

RESULTATET AVVIKER til dels betydelig fra tre andre mediers målinger som fredag viste at blokkene er nesten like store.

Men MMIs måling, som ble tatt opp fra og med mandag til og med fredag i forrige uke, er den første som har fått med seg alle debattene i den første valgkampuka. Drømmestarten kan bli farlig god hvis de rødgrønne tror at overtaket på de borgerlige er betryggende. De fleste marginene bikker de rødgrønnes vei denne gangen. Det skal ikke store forskyvningene til før styrkeforholdet mellom de to blokkene er helt jevnt. Et ferskt eksempel: I mars i år hadde de rødgrønne 97 mandater på MMI-målingen. Allerede måneden etter var de nede på 85 mandater.

VENSTRES OPPSLUTNING blir et av de store spenningsmomentene. I denne målingen er partiet bare 0,7 prosentpoeng under sperregrensa på fire prosent. Det gir bare ett mandat (Odd Einar Dørum i Oslo). Men straks Venstre er over sperregrensa, får partiet seks mandater til. Og de gangene Venstre har kommet over sperregrensa på MMIs målinger, har det gått på bekostning av rødgrønne mandater. Klarer dessuten KrF å holde på den framgangen partiet nå synes å ha på alle målinger, og Høyre løfter seg noe fra dagens uventede lave nivå, så kan det spøke for det rødgrønne flertallet.

KRF GÅR FRAM fra et snitt på 6,8 prosent til 8,9. Statsviter Håkon Kavli i MMI tror KrFs framgang først og fremst skyldes fokus på KrFs kjernesak «verdier», ikke minst takket være Kristin Halvorsens kraftige utfall mot Dagfinn Høybråten. Angrepet har virket mobiliserende på KrFs tidligere velgere, tror Kavli. Ap holder på sine 2001-velgere og tar nye fra andre partier, særlig fra SV, men også fra Frp og Høyre.

FRP\'S TILBAKEGANG på 4,3 prosentpoeng er oppsiktsvekkende. Frp lekker til Ap, Høyre og småpartiene og har relativt lav velgerlojalitet. Frp skårer også forholdsvis dårlig på de saksområdene velgerne mener er viktigst hittil i valgkampen. Og Frp-saker som kriminalpolitikk og innvandring har ikke vært viktige til nå i valgkampen

OGSÅ HØYRE er kommet skjevt ut i valgkampen. Erna sliter, og Hagen har skapt usikkerhet om samarbeidsregjeringens videre skjebne. Dette har tatt oppmerksomheten bort fra det som skulle være Høyres trumfkort: Den gode økonomien. Bakgrunnstallene viser at velgerlojaliteten er lavere enn tidligere og tilsiget av velgere fra andre partier mindre.

SENTERPARTIET HAVNER PÅ 6,7 prosent oppslutning, 1, 2 prosentpoeng fram fra juni, og opp til samme nivå som snittet for første halvår.

RV har økt sin oppslutning til 1,9 prosent og partiet har så konsentrert oppslutning i Hordaland og Oslo at det hadde fått inn to representanter.I målingen blir velgerne også spurt om hva som er viktigst ved valg av parti. Seks saksområder skiller seg klart ut som de viktigste, og fire av dem mener velgerne at Ap er best egnet til å løse (se grafikk).

FÅ MENER «regjeringsspørsmålet» er en viktig sak for deres stemmegivning. Men 35 prosent foretrekker en rødgrønn flertallsregjering. 28 prosent vil ha en borgerlig flertallsregjering som inkluderer Frp. Det er særlig pikant at 65 prosent av Høyre-velgerne vil ha borgerlig firepartiregjering. Bare totalt 11 prosent vil ha dagens samarbeidsregjering.

38 prosent mener Jens Stoltenberg er best egnet som statsminister. Det er 10 prosentpoeng høyere enn i juni. Økningen kan dermed ikke bare forklares med økt oppslutning for Ap.

Foreløpig er det flest som sier at Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg har gjort et godt inntrykk i valgkampen. Men 35 prosent, én av tre velgere, sier at ingen av topp-politikerne har gjort et godt inntrykk hittil.