En feig krig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AFGHANISTAN: Fredag morgen kom den tragiske og triste beskjeden om at en norsk offiser var blitt drept av en veibombe nord i Afghanistan. Nok et norsk menneskeliv har gått tapt i denne krigen, og selvsagt gir dette utslag i mye sorg og sinne i den norske befolkningen. Men kunne vi egentlig regnet med noe annet? Er ikke dette bare en uunngåelig konsekvens av NATOs krigføring i landet?

Generalløytnant Harald Sunde ser ut til å være av en annen oppfatning: – Å ramme med skjulte bomber i veikanten eller veilegemet, er en feig form for krigføring. Dette er terror på sitt verste, uttalte han på en pressekonferanse fredag. Hvis det å drepe en norsk soldat med en veibombe er en feig form for krigføring, hva skal vi da kalle den krigføringa som NATO fører i Afghanistan og som Norge så ivrig støtter og deltar i? En FN-rapport fra i fjor viser at 200 sivile afghanere ble drept i bombeangrep utført av NATO bare i perioden januar-april 2008, og en rapport fra i år utført av blant annet CARE viser at hele 2100 sivile afghanere mistet livet i 2008 som følge av kamphandlinger der NATO-styrkene sitter på mye av skylden. I et tilfelle våren 2007 ble så mye som 50 sivile afghanere drept i ett amerikansk angrep. 50 afghanske menneskeliv gikk tapt. Tenk hvor mange afghanske familier som fikk en av sine kjære revet brutalt bort i dette ene angrepet.

Statsminister Jens Stoltenberg sier tapet av den norske soldaten gjør et dypt inntrykk på han, og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttrykker sin dypeste medfølelse med den avdøde offiserens familie. Men 50 afghanske menneskeliv fra eller til har tydeligvis ikke så mye å si verken for Stoltenberg eller Strøm-Erichsen. Alle de afghanske familiene som har mistet sine familiemedlemmer har aldri fått muligheten til å ta imot Strøm-Erichsens dype medfølelse.

Rapporten fra CARE viser videre at internasjonale styrker går brutalt fram mot den afghanske sivilbefolkningen; de bruker for mye makt, er aggressive, begår overgrep (særlig mot kvinner), utfører tyveri og ødelegger eiendom. Er det disse styrkene Stoltenberg mener er i landet for å skape trygghet og frihet, som han så fint sier det? Enda en rapport fra CARE viser at 83 prosent av befolkningen i Afghanistan mener at landet har blitt farligere å leve i etter invasjonen i 2001. Ifølge FNs levekårsundersøkelse er Afghanistan det fattigste landet i verden utenfor Afrika. Landet regnes av UNICEF som et av verdens fem verste land å vokse opp i for barn. Over 60 prosent av Afghanistans skolebarn går ikke på skole fordi de kan stå i fare for å bli utsatt for krigshandlinger på skolen. Prostitusjonen i landet har økt eksplosivt de siste åra, og kvinneundertrykkinga står like sterkt nå som før okkupasjonen. Er det dette Stoltenberg kaller trygghet og frihet?

Det er på tide at Norge viser seg sterke og trekker de norske styrkene ut av Afghanistan.

Fire norske liv har så langt gått tapt som en følge av NATOs feige krigføring i landet, og det er fire norske liv for mye i en krig som ikke fører med seg annet enn død og elendighet for den afghanske befolkningen.