En «folkefiende»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi mener ut fra den siste tids erfaringer det er grunnlag for å frikjenne partiet SV fra populiststempelet som har vært klistret på partiet. Da legger vi definisjonen til grunn som sier at populisme er å hevde synspunkter som er populære. Mens Fremskrittspartiet har hatt usvikelig sans for å innta standpunkter i tråd med folkemeningen, gjør SV nesten konsekvent det motsatte. En boikottaksjon mot Israel var ikke noe folkekrav. En mulig stans i oljeutvinning i Goliat-feltet vil heller ikke være det. Heller ikke den midlertidige stansen i byggeplanene til Kjell Inge Røkke vil vekke stor gjenklang hos det brede publikum, hvorfra SV henter sine stemmer.

Snarere fronter SV saker og synspunkter som deles av et idealistisk og bevisst mindretall. Det viser mot og prinsippfasthet, men kanskje ikke alltid politisk fingerspissfølelse. Et sosialistisk parti bør også kunne fronte saker som det brede flertall er opptatt av og som begeistrer. Det er rom for det nå. Vi bare nevner det.