En folkesport..?

I 1984 var det 4500 registrerte golfspillere i Norge. Før året er omme, er tallet trolig 75000. Ifølge en opinionsundersøkelse ser 400000 nordmenn seg selv som golfspillere om tre til fem år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til sammenlikning har Norges største særforbund, Norges Fotballforbund, 275 000 medlemmer. Golfsvingen er i ferd med å bli en ny folkebevegelse, trass i at golf i alle år har manglet både norske stjernespillere og bred politisk legitimitet. Golf er ikke en sport, det er en dille, slo Arne Skouen fast en gang temaet ble brakt på bane her i huset. Han vet hva han snakker om, for også Arne Skouen har spilt golf. I hans USA-tid under krigen som norsk presseattaché og personlig sekretær for Sigrid Undset rakk han også å svinge golfkøllene. Den tidligere kretsmester for Oslo i spydkast ble raskt en habil utøver.

  • Da han kom hjem etter krigen var han tiltrukket av spillet, men ikke av reder- og rikmannsmiljøet i golfklubben på Bogstad. Men hva de færreste vet, er at filmmannen Skouen med stor sportslig sakkunnskap lagde den sju minutter lange filmstubben «Axel og Anniken spiller golf» i 1958. Klenodiet ligger i Norsk Filminstitutts arkiv.
  • Skouen valgte å bli bannerfører for svakere grupper enn golferne. I Etterkrigs-Norge har det knapt vært en eneste politisk profil som har gått aktivt inn for golf, eller forsøkt å svekke dens preg av sossesport. Den er ganske fjern fra tradisjonell norsk idrett. Golfutstyr har ikke engang vært til salgs i norske sportsforretninger før nå i det aller siste. Golfmiljøet har alltid vært preget av mye snobberi og toskeskap med rådyre medlemskap i lukkede klubber og latterlig strikse krav til antrekk. Men med unntak for noen få klubber er denne auraen av narraktig opphøydhet i ferd med å fordunste.
  • Naturvernere, landbruksinteresser og friluftsfolk har lenge frakjent den arealkrevende golfsporten moralsk legitimitet både lokalt og globalt. Men de har likevel havnet på defensiven. Velstandsutviklingen og tidsånden er på golfernes side. Golf er det litt sedate svar på behovet for friluftsliv og mosjon i en sosial sammenheng. Man konkurrerer med seg selv og andre i en makelig ramme som er en del av det gode liv.
  • Den typiske golfspiller er fortsatt mann, men ikke lenger bedriftsleder eller -eier, og har en gjennomsnittsinntekt på rundt 300000. Kvinner strømmer også til i stort antall, og pensjonister. Den politiske spredningen i golfforbundets medlemsmasse er forbausende stor. Hele 12 prosent sier de stemmer SV, 16 prosent Ap, 15 prosent Frp og 22 prosent Høyre. Regjeringspartiene har til sammen 23 prosent. Men folkelig i betydningen «for alle», er den nok ikke. En fersk undersøkelse fra Sverige, hvor golf er enda mer utbredt enn her, viser at 16 prosent av guttene i videregående skoler i høystatusbydeler i Stockholm spiller golf, mens bare 1 prosent av guttene fra tilsvarende skoler i lavstatusbydeler gjør det. Så kan man innvende at klasseforskjellene er større i Sverige enn i Norge. Men som en kommentator i Dagens Nyheter skriver: «Idretten er ingen isolert øy, men en del av samme samfunn der matvaner, fedme, helse, utdanning og mye mer stadig tydeligere viser hvor du kommer fra.» I Sverige nøyer man seg derfor med å si at golf er en tidligere overklassesport som nå praktiseres av den øvre middelklasse, og på enkelte steder også av den helt vanlige middelklasse.
  • I Norge dyrkes golf nå helt nord til Tromsø, i høyfjell og langs fjæresteiner. Ordførere, næringsliv og turistnæring ser på golfbaner som et aktivum for lokalsamfunnet. Men særlig i Oslo-området og det sentrale Østland er behovet for flere baner presserende.

Men golfforbundet er på offensiven og forsøker sammen med lokale frilufts-, miljøvern- og landbruksinteresser å finne områder som kan egne seg som golfbaner med såkalt «lavt konfliktpotensial». De politiske partiene blir oppsøkt etter tur, snart skal golfforbundet møte landbruksministeren. Golffolket er i ferd med å bli en politisk pressgruppe. En framtredende Ap-mann sa det slik forleden: - Nå finner vi flere av disse tullingene til og med i vår egen stortingsgruppe.