En forpliktende pris

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag mottar det internasjonale Atomenergibyrået IAEA og dets leder Mohamed ElBaradei Nobels fredspris som de deler likt. Siden prisvinnerne ble offentliggjort er tildelingen møtt med kritikk særlig fordi den opprinnelige oppgaven til IAEA er å utbre fredelig bruk av atomkraft i verden. Denne spredningen av atomteknologi betrakter kritikerne som et hovedproblem for å hindre ytterligere spredning av atomvåpen. Konflikten rundt Irans kjernekraftprogram er et godt eksempel. I 2003 ble det klart at Iran i 18 år drev et hemmelig våpenprogram rett foran nesa på IAEAs kontrollører. Den andre store, mørke pletten på IAEAs kontrollhistorie er at byrået ikke oppdaget at Irak under Saddam Hussein drev et hemmelig våpenprogram etter at Israel bombet den franskbygde Osirak-reaktoren i 1982.

Prisvinner ElBaradeis syn på atomkraftens framtid som han gir uttrykk for i dagens utgave av Magasinet, er kontroversielle. Han mener at energi er nøkkelen til utvikling, og han ser kjernekraften som alternativet for utviklingslandene når oljealderen nå gradvis ebber ut. Dagens høye oljepriser har gjort at debatten om kjernekraften er tatt opp igjen, også i industriland som Storbritannia.

IAEAs røtter finnes i president Dwight Eisenhowers «Atoms for peace»-program og byråets opprinnelige mandat er å arbeide for en sikker og fredelig anvendelse av denne teknologien.

Denne siden av IAEA og ElBaradeis arbeid kommer ikke til å spille hovedrollen under dagens prisutdeling, og skal heller ikke gjøre det. Det skal derimot byråets og dets leders rake rygg under et massivt press i månedene før den amerikanske invasjonen av Irak. USAs daværende utenriksminister Colin Powell fikk sin troverdighet ødelagt i det famøse møtet i FNs sikkerhetsråd der han la fram sine såkalte bevis for Iraks masseødeleggelses-våpen. Sammen med Hans Blix knuste ElBaradei dette materialet med sine rapporter. Mens Powell har måttet be verden om unnskyldning, er

ElBaradei og IAEA i dag vinnere av fredsprisen.

Men fortida er bare en side av denne prisen. Det aller viktigste er forpliktelsen for framtida til å bruke autoriteten som følger med, til å gjøre alt som er mulig for å hindre spredning av atomvåpen både til nye stater og til statsløse terroristnettverk.