En forsvarskamp

Lønnstakerne er på defensiven. Kapitalkreftene er på offensiven.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FØLELSEN

blir sterkere for hvert år. Lønnstakerne er på defensiven. Kapitalkreftene er på offensiven. EUs utvidelse er et viktig skritt for fred og samarbeid i Europa. Men den er også en formidabel utvidelse av et stort integrert marked hvor kapitalen rår. Og EU er bare en av brikkene i det store globale markedet.

Aktørene som opererer lokalt og nasjonalt, får stadig mindre å si. Det gjelder for all del også lokale undertrykkere. Tyranniske ektemenn, fedre, menighetsforstandere, prester, mullaer, pamper og sjefer kan ikke herse som før. Deres undersåtter kan bare bryte ut, frigjøre seg, finne nye ektemenn, nye forstandere, nye overordnede, nye politikere og bare flytte litt på seg. Men heller ikke klubbformenn og fagforeninger har den samme makt over sine bedriftseiere og lokale kapitalister som før. Da flytter de like godt, eller selger, eller legger ned, eller starter på nytt med noe annet, hjemme eller i Polen.

DERFOR HAR

kampen endret karakter. Ikke brått. Men etter hvert veldig tydelig. Lønnstakerne er ikke lenger på offensiven. De som går i 1. mai-tog eller som streiker, slåss ikke for å vinne terreng. De driver forsvarskamp. De forsvarer opparbeidede rettigheter. De forsvarer pensjoner, arbeidstidsregler, lønnsnivå og helligdager. Mens arbeidere i alle land før skulle forenes, forsvarer norske arbeidere seg nå mot arbeidere fra andre land. Fordi de truer norske lønns- og arbeidsvilkår og velferdsgoder. Første mai ble arbeidernes internasjonale dag under kampen for åttetimersdagen i 1890. 114 år seinere viser LO-leder Gerd-Liv Valla i sin 1. mai-tale til utleiere som tilbyr arbeidskraft sju dager i uka, åtte eller flere timer per dag til fem euro i timen. De dumper prisene og priser oss ut. Over henne leser jeg parolen: «Forsvar velferd, pensjon, miljø - mot sosial dumping og privatisering».

ARBEIDSGIVERNE

er på offensiven. De utnytter lønnsforskjellene mellom polske, litauiske, norske og svenske lønnstakere. Lidl og Rema og Rimi og Kiwi utnytter motsetningen mellom forbrukerne og lavtlønte ansatte. Ikke fordi utviklingen er drevet av ondsinnede menn i flosshatt, men fordi drivkreftene er fri konkurranse og størst mulig overskudd og profitt. I den offentlige debatten blir tillitsvalgte tildelt rollen som usolidariske, egoistiske heimfødinger og museumsvoktere fordi de vil forsvare opparbeidede rettigheter, goder og ordninger. De går mot «framskrittet» og er mot «modernisering». Men egentlig forsvarer de ordninger og goder og rettigheter som gjelder oss alle. Det har de fleste dessverre litt vondt for å se.

OG TIL TROSS

for at 1. mai indirekte gjelder alle som lever av lønnet arbeid og nyter godt av offentlige velferdsordninger, slår det meg at det sannsynligvis er flere russ på Tryvann enn arbeidere på Youngstorget.

Og russen er som kjent beredt til å selge seg billig. Langt under tariff.