En fredspris til besvær

John Hume var påfallende mye gladere enn David Trimble etter Nobelkomiteens kunngjøring i dag. Fredsprisen binder partene til en fredsavtale som Hume har viet hele sitt politiske liv til, men som Trimble har store problemer med å få sine tilhengere til å akseptere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Reaksjonene tyder på at unionistlederen David Trimble og hans parti UUP, som er Nord-Irlands største, mottar Nobels fredspris med blandede følelser. Det er de katolske hovedaktørene som jubler, selv om bare en av dem fikk den store ære. På protestantisk side er reaksjonene mer preget av skepsis og forbehold.

Sinn Fein

Tilhengere av Gerry Adams, som representerer IRAs politiske fløy, reagerte med vantro og sinne da Sinn Fein-lederen ble utelatt fra hedringen av den nord-irske fredsavtalen.

Nord-Irland-kjenneren professor William Lafferty gikk knallhardt ut og kalte Nobelkomiteens avgjørelse et slag i ansiktet på det katolske mindretallet. Adams derimot holdt eventuell personlig skuffelse for seg selv, og hyllet sine tidligere erkerivaler som verdige prisvinnere.

Reaksjonen illustrerer Sinn Fein-ledernes nye politiske strategi. Hensynet til målene i fredsprosessen er nå overordnet, og Sinn Fein velger å ta prisen til inntekt for alle de ulike kreftene som har arbeidet for fredsavtalen; noe John Hume også legger stor vekt på.

Gradmåler

De ulike reaksjonene kan leses som et termometer over temperaturen i den nord-irske fredsprosessen. Mens både Humes sosialdemokratiske parti og den radikale Sinn Fein-bevegelsen satser alt på fredsavtalen for å komme nærmere sine politiske mål, er Trimble og UUPs ledelse under kraftig press fra egne tilhengere som frykter at fredsavtalen skal koste unionistene makt og svekke båndene til Storbritannia for mye.

Det er trolig enestående i fredsprisens historie at en av de største favorittene lar nattetimene gå med streng beskjed om ikke å bli vekket, mens verdenspressen venter på hans reaksjon. David Trimble, som befant seg i USA da prisen ble kunngjort, sov seg nærmest demonstrativt gjennom den første viraken, mens hans partifeller avga lunkne kommentarer. Samtidig lot en rørt og lykkelig John Hume både jubel og tårer få fritt utløp.

Da Trimble omsider ble tilgjengelig, innledet han med en advarsel om at prisen muligens kom i tidligste laget.

Forpliktende

Det er blant kommentatorer delte meninger om prisen vil fungere positivt eller negativt for den videre fredsprosessen, som for øyeblikket stamper i motvind. Den norske Irlandskomiteens leder Ken Jackson, som er blant Sinn Feins norske støttespillere, mener det er positivt at unionistene fikk prisen, fordi dette vil forplikte til konstruktiv iverksettelse av fredsplanen. Det er iallfall sikkert at presset på alle parter for å komme videre vil bli større - ikke mindre - som følge av årets tildeling.

Nobelkomiteen får bred politisk anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt for årets pris. Få deler Laffertys kritiske syn på utelatelsen av Adams. Kanskje har komiteen forutsett en moderat reaksjon fra realpolitikerne i Sinn Fein. Og de har ganske sikkert vurdert faren for rasende reaksjoner fra den lojalistiske ytterfløyen, dersom Adams hadde blitt årets tredje prisvinner.

Med valget av én aktør på hver side av konfliktens religiøse hovedskillelinje har komiteen utvilsomt ønsket å framstå balansert, samtidig som den med tildelingen griper rett inn i et minefelt av politiske motsetninger, mistro og hat.

(NTB)