En fremmed flytter til Alfama

NRK-journalisten Bjørn Vang tok et års permisjon fra jobben i Bodø og slo seg ned i Alfama, den eldste bydelen i Lisboa. Det ble det bok av - på portugisisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Boka hans forteller om portugiserne, om sjel og penger, vin og håp, korrupsjon og dårlig økonomi.

Bjørn Vang er allerede blitt en slags kjendis i Portugal: Han er intervjuet i en av de største dagsavisene og i «Visao», et av de seriøse ukemagasinene, som har laget et større portrett av den norske journalisten.

«En fremmed i Alfama» handler om hvordan det er å leve som den fremmede, betrakteren, mannen på utsiden - og det handler også mye om å nyte langsomheten.

Boka ble lansert på en av de mest kjente fadotavernaene i Lisboa, en onsdag i oktober.

-  Det var fullt hus, med fado, vin og norsk torsk på portugisisk - bacalao, forteller en oppglødd Bjørn Vang.

Norge støttet arrangementet og Norges ambassadør i Portugal holdt tale.

Ydmyk

Boka hans selges i hele landet; i Cascais var de utsolgt etter tre dager, og bilder av Vang sto sammen med berømte amerikanske og engelske forfattere i vinduet mot gata. -  Et utrolig syn for en mann som debuterer som forfatter! sier Vang som til vanlig kan høres i Norgesglasset i NRK P1.

BETRAKTER LIVET : Journalist Bjørn Vang slo seg ned i et av de trangeste smugene i Alfama i Lisboa. Mange av   menneskene han skriver om har sine levende modeller i bydelen. Alle foto: Arnt Jensvoll
BETRAKTER LIVET : Journalist Bjørn Vang slo seg ned i et av de trangeste smugene i Alfama i Lisboa. Mange av menneskene han skriver om har sine levende modeller i bydelen. Alle foto: Arnt Jensvoll Vis mer

-  Hva som skjer videre vet jeg intet om, men jeg er ydmyk og glad.

-  Hvorfor ville du være hjemmefra et helt år?

-  Jeg elsker mitt Nord-Norge, men ikke særlig hardt når is, mørke og kulde hersker. Jeg hadde, og har, alltid et sterkt behov for andre syn, lukter, lyder, smaker og mennesker enn de kjente, et behov for å være i det fremmede, en sterk trang til endring. Jeg tror rett og slett at det er sunt med endring.

-  Hvorfor valgte du Portugal?

-  Fordi landet og menneskene der tidlig sto fram for meg som litt mystiske, noe skjult, i ytterkanten av Spania, men atskillig mer tilbaketrukket på alle måter, et høflig folk som ikke selger tanta si til nærmeste turist.

Portugal er dessuten et land som var en stormakt bare for noen få hundre år siden. Hva har fallet fra rikdommens koloniale tinder ned til Europas fattige bakgård gjort med dem, med deres håp og drømmer? Dette landet og folket fikk jeg sansen for allerede midt på nittitallet, da jeg var seks uker i Portugal på NRK-stipend.

Da fikk jeg også mine første venner der, og vennskap trenger alltid ny næring.

-  Hvorfor Alfama?

-  Alfama er en by i byen; når mine naboer skal gå til sentrum, for eksempel til lavbyen Baixa eller torget Rossio, bare ca. ti minutter å spasere, så sier de at de skal til Lisboa!

De lever sitt eget liv med fado, (begge kjønn) sardingrilling (mannfolka) og vin (særlig mannfolka), kjefting og smelling (alltid kvinnene), arbeidsløshet, og ellers dessverre også kriminalitet og drugs. Men hvor finner du ikke forbrytelser og flukt fra virkeligheten?

Maurisk bydel

Alfama er en fattig gammel maurisk bydel (Lisboas eldste) med syltrange smug, ingen biler (de kommer fram bare i kantene av bydelen) og en meget rolig rytme der alle kjenner alle. Det er som om du kommer tilbake til en eller annen norsk eller kontinental småby på 1950-tallet.

I Alfama har vi alt: fado, brød og vin, fisk og klær, slakter og skredder og altmuligbutikk, til og med gull!

-  Snakker du språket?

-  Ja, jeg snakker et slags portugisisk, men jeg gjør det meget sakte, jeg må tenke hardt! Jeg må også be andre snakke langsomt. Inne i Alfama må jeg alltid kommunisere på portugisisk, de godt voksne kan ikke engelsk. Men jeg behersker ikke språket godt, prøver å lese litt til frokost et par ganger i uka, og gikk på kveldskurs da jeg bodde der.

Evig savn
-  Får du utgitt boka i Norge?

-  Det håper jeg sterkt og inderlig! Slik jeg (og andre nordmenn som har lest manuskriptet) ser det, så vil det være et solid og trygt marked i Norge, både på kort og lang sikt, for denne boka.

-  Hvordan var det å komme hjem etter et år i varmere strøk?

-  Godt og trist. Den nordnorske grønnfargen, stillheten og den klare luften, dette er en stor gave. Samtidig har jeg fått et portugisisk stempel, et evig savn, en lengsel, og dette må tilfredsstilles med ujevne mellomrom. Så ja, - jeg vil alltid reise tilbake.

DEBUTANT: Bjørn Vang skrev teksten på norsk, deretter ble den oversatt til portugisisk.