En gærning vender ansiktet mot lyset

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 30 år har Jahn Teigen hoppet rundt med forskjellige artistmasker. Du har sett ham som rocker i Popol Vuh, som sviskepopper, som Grand Prix-er, som Skorgan-gift, som far, som skilt, som gjeldstynget, som klovn og som TV 2-vert. Nå er han ute med sitt 31. album, «Lys», der han forsøker å vise at han også har et sterkt forhold til Gud. Restaurant Klosteret i Oslo hadde formiddagsåpnet kobberdørene i går med kanapeer, farris og et vell av levende lys. Det var pent dekket til rundt 35 personer, mens det var 14 til stede, hvorav fem kom fra EMI. Og, for å være helt ærlig, det var litt trist når så mye promoterings-styr og mat og lys var på bordet uten at et samlet logrekorps var møtt fram. Tristheten ble en smule borte da Teigen dukket opp. For du kan si hva som helst om musikken hans de siste 20 åra, men gjennomført proff, det var han også mandag 11.11. 1996 klokka 11.00. Og, veldig hyggelig å snakke med. - Denne plata kunne jeg ikke lagd for ti år siden. Hadde Eivind Rølles i EMI kommet da, ville jeg sagt: Fint, la oss lage en juleplate med glitter og stas, sier Teigen. Søker stillheten - Hva sa du nå? - Når Rølles spurte om vi ikke skulle lage en juleplate, var jeg langt mer skeptisk. Men etter en stund kom jeg fram til at jeg også hver høst, når det blir kaldt i været og det nærmer seg jul, tar fram klassisk musikk eller Ulf Lundells akustiske viser for å få stillhet og en lavmælt stemning. Med dette utgangspunktet var det interessant, fortsetter Teigen. Vel, han sier ikke alt dette sammenhengende. For mannen stikker verbalt av hele tida, vi er både innom London, Israel, Prima Vera, Munch, operaen i Wien, West End og Grand Prix m.m.Tvilling-Anita - Hvordan var det å samarbeide med Anita Skorgan igjen? - Vi er som tvillinger, hun er den som kanskje kjenner meg best, så det var utrolig fint. Da hun, Svein Dag Hauge og Per Kolstad kom inn i bildet, begynte det å ta en riktig form. Dette er ikke en tradisjonell juleplate, men en høstplate for hutrete kvelder. Det fine er at den har fått akkurat den stillheten jeg ville at den skulle ha. Folk er vant til og vil at Teigen skal synge ut, nå synger jeg inn. Synger på samme måten som kirkeforsamlingen i Tønsberg gjorde da jeg var liten, sier Teigen og fortsetter, mens han tygger: - Som liten gutt var jeg med faren min i kirken. Jeg ville alltid titte bak meg for å se hva som skjedde, men jeg fikk ikke lov av faren min. Han sa, det er foran der det skjer. Det var en merkelig stemning i kirken, forsamlingen var trist og sang innover. Ettersom jeg ikke fikk titte rundt meg, var jeg nødt til å følge tekstene på de tradisjonelle julesangene nøye, og det har fulgt meg. Innerst inne er barnetroen sterk og flere av tekstene gir både mening og tid til ettertanke, sier Teigen.Klussa med Lennon - Og så har Lars Lillo Stenberg og Lars Kilevold oversatt Lennons klassiske hymne «Happy X-mas», er ikke det nærmest en blasfemisk handling ovenfor rock'n'roll-generasjonen? - Mulig, men det var viktig å få med en nyere stemningssang som betyr mye. Lennon har alltid vært som en profet for meg. Det var selvsagt risikabelt å oversette denne, men jeg syns den fungerer utrolig bra. Vi fikk ja fra Yoko Ono etter at vi først hadde oversatt den til norsk og så oversatt den norske versjonen til engelsk igjen, sier Teigen, før han forteller at han vil fortsette i TV 2s «Stjerner i sikte» og at han har et ønske om å skrive en bok. Det skal ikke jeg gjøre her, derfor avslutter jeg saken nå, nesten. For når Teigen sier morn da, blir jeg litt trist igjen. Trist fordi jeg skulle sikkert ha stilt et eller annet kritisk spørsmål om Gud og Mammon og den smittsomme sykdommen som råder i Norge i månedene før jul. Tida da Gud og artisthvermann tar i bruk kirken den norske som scene, men det spørsmålet får vi heller stille deg: Hva syns du om denne trenden? Se anmeldelsen.