En genmodifisert ape er født

Møt Andi, verdens første genmodifiserte primat. Forskerne tror han kan gi oss en behandling for sykdommer som diabetes, parkinson og HIV. Se video!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Se videoen på MSNBC.com.

Andi er en tre måneder gammel rhesus-ape, og ser akkurat ut som sine søsken der han leker i buret sitt. Men for forskerne er han spesiell. De mener nemlig at Andi kan lede dem til en behandlingsmåte for sykdommer som diabetes, brystkreft, parkinson og HIV, og at han kan føre an i arbeidet med å stanse aldringsprosesser. Navnet hans betyr inserted DNA - tilsatt DNA - stavet baklengs.

Andi har et ekstra markørgen, som ble injisert da den vesle apen bare var et befruktet egg. Genet, som er det samme som gjør at glassmaneter skinner, ble valgt fordi det er så lett gjenkjennelig for forskerne. Proteinet i genet blir nemlig grønt i mikroskopet.

Forskerne jubler

Metoden som ble brukt for å gi Andi dette genet, kan bli brukt til å skape aper med gener som har sammenheng med enkelte sykdommer.

- Andi er beviset i så måte, sier forsker Anthony Chan ved primatforskningssenteret ved Oregon Health Sciences University i USA til MSNBC.com.

- Nå da vi vet at det er gjennomførbart, kan forskere like gjerne tilføre genet som fører til Parkinsons sykdom, for eksempel, eller HIV. Dette vil gi oss nye modeller til å teste medisiner og vaksiner for disse sykdommene, sier Chan.

- Kanskje kan vi finne en måte å blokkere sykdomsutvikling på et genetisk nivå.

Forskerne jubler. Mange menneskelige sykdommer er nemlig for vanskelige å studere på gnagere. Men genmodifiseringen av apen Andi møter også motbør. Han er nemlig den første primaten som er genmodifisert, og fordi aper har så mange likheter som oss mennesker, vekker forskernes framskritt etiske diskusjoner. Hva blir nå det neste? Et supermennesker med Albert Einsteins hjerne, Michael Jordans idrettsferdigheter og Pierce Brosnans aristokratiske utseende?

Nei, mener en av forskerne bak prosjektet. Ennå er det lenge til forskerne knekker kodene, og vet hvordan de skal bruke erfaringene fra tilfellet Andi.

- Vi er langt fra å kunne skape en sju fot høy, rødhåret, basketball-spillende supermodell, sier Chan.

- For å gjøre det, må vi bruke gener som gjør noe, og føre dem dit de kan fungere.

Forskerne kan nemlig ikke ennå kontrollere hvor det tilførte genet går inn i genomet. Dermed vet de heller ikke hva som skjer om det havner på feil plass. Når det kommer til å designe mennesker, beskrives derfor Andi som et babyskritt på en lang vei.