En glemt nøkkel

Det fins en nøkkel til å forstå dagens politiske debatt som forbausende få er opptatt av, nemlig at Arbeiderpartiet har åpnet for regjeringssamarbeid med et annet parti. Utad kan det virke som om politikerne ikke har tatt denne nye muligheten på alvor, men i realiteten ligger den der som en styrende faktor i det politiske spill, ikke minst i Arbeiderpartiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og på samme vis: Endeløs er rekken av skribenter som har harselert over Thorbjørn Jaglands berømte 36,9, få er de som har pekt på en gammel lærdom, nemlig den som sier at det hjertet er fylt av, det renner munnen over med. Tallet spratt forholdsvis ukontrollert ut av Jaglands munn, men på det tidspunktet var han opptatt av en handledyktig regjering. Derfor ble det satt en grense, og derfor ble det etter års modning omsider åpnet for regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og et annet parti. 36,9 kan bli tallet historieskriverne bruker for å illustrere inngangen til et nytt flertallsregime i Norge.

  • Hvilke partier kan komme i posisjon med Arbeiderpartiet? Det mest sannsynlige partiet heter Kristelig Folkeparti, og dermed blir neste spørsmål hvordan et slikt samarbeid kan komme i stand. Både den materielle og den kulturelle utviklingen taler for samarbeid mellom de to partiene - det vil være et samarbeid med historisk kraft, i motsetning til dagens budsjettpartnerskap mellom Kjell Magne Bondevik og Carl I. Hagen, som er et slags jappefellesskap der de speiler hverandre i gjensidig beundring og makt. Deres forhold er preget av «business is business», og verdien er lik statsbudsjettet, som så tilsettes den kvalitative verdien ansvarlighet; landet må jo ha en regjering! Den slags varer ikke.
  • En åpenbar grunn til at Bondevik og Hagen kan fortsette sitt økonomiske samboerskap, er at verdier forstått som livssyn og menneskesyn betyr mindre i politikken. I en viss forstand er det samme forhold som gjør at også Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti nærmer seg hverandre. Men i tillegg til utviklingens avvikling av gamle motsetninger, tyder mye på at framtidas viktigste materielle og kulturelle motsetninger også fører dem sammen: I et globalt perspektiv ser vi allerede hvordan kapitalens frie flyt ikke motsvares av en fri flyt av mennesker. Markedet skal regulere folkevandringene. I bunn og grunn er dette en krenkelse av menneskeverdet.
  • Historisk har Ap og KrF nærmet seg hverandre generasjon for generasjon; fra å være motpoler, ikke minst i skole- og kulturpolitikk, er det i dag bare praktiske spørsmål med skinn av ideologi som skiller. Det er interessant å merke seg at det på Jevnaker i morgen er et seminar med tittelen: «Kirken og arbeiderbevegelsen - oppgjør om fortiden, sammen om fremtiden». En av deltakerne er LO-leder Yngve Hågensen. Arbeiderbevegelsen og den kristne lekmannsbevegelsen i vid forstand har vært de mektigste folkelige kreftene i dette århundret, begge med en sterk fellesskapsideologi med tro på samfunnsstyring til vårt felles beste. I en langt mer enhetlig stat enn den vi har i dag, kom disse ideologiene i konflikt. I dag er staten svekket til fordel for markedet, mens Kirken som samfunnsinstitusjon mer og mer blir et trossamfunn på linje med andre, heldigvis. Det er riktignok noen enkeltsaker med rester av det forgangne århundrets motsetninger som det strides om, men utviklingen mot en mer felles forståelse av verdier i samfunnet er ikke til å ta feil av.
  • I det politiske spill har Ap allerede manøvrert seg i denne retningen, motstanden mot kontantstøtten er nedtonet. For Jagland kan det være en fordel å få i stand samarbeid før neste valg, fordi han da ikke kan beskyldes for å ha satt seg selv utenfor. Det beste som kan skje er at det nåværende budsjettpartnerskapet sprekker. Da blir det lettere å samarbeide med sentrum i neste omgang. Men høyst sannsynlig er det Bondevik som ikke vil samarbeide nå, og Jagland kan derfor spille kortene sine slik at dette blir enda tydeligere.
  • Bondeviks dilemma kan sees slik: Han kan velge verdiene, fellesskapstenkingen og Ap - mindre avstand mellom ord og politikk, men må da gi avkall på makt, ganske enkelt fordi Jaglands tropper er større og mektigere, eller han kan velge makt og tidas markedstenking. Velger Bondevik Ap, vil han neppe sitte som statsminister etter valget om to år.
  • Den glemte nøkkelen lærer oss blant annet at det er Bondevik mer enn Jagland som må velge kurs.