En global sykdom

Korrupsjon er en del av arvesynden, og derfor uutryddelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MITT IDEAL AV

en bedrift bruker teposene to ganger og administrerende direktør legger matpapiret pent sammen for å bruke det neste dag. Men hvor, hvor ble Einar Gerhardsen av? Jeg tror nemlig ikke det fins mange slike etter den nyliberalistiske vendingen i kapitalismen. Å bygge god bedriftskultur for blant annet å motarbeide korrupsjon er en vanskelig øvelse. Det er en jobb ikke bare for Sokrates. Her trengs både holdninger og holdninger. Men i det store og hele ser det ut til at både lov og moralnormer er forgjeves. Som Eva Joly sa i et intervju i Magasinet sist lørdag: Det handler om et globalt system av mennesker som ler av loven.

FOR NOEN ÅR

siden var det knapt en eneste bedrift i Norge som ikke gjennomførte seminarer om etikk. Ute i verden begynte selskaper som Coca-Cola å bygge skoler på Filippinene, og Nike ansatte «vice president for corporate responsibility». Slik møtte de anklager om utbytting og barnearbeid i u-land. Både EU, OECD og Europarådet engasjerte seg i kampen mot juks og fanteri i det økonomiske liv. Også i Norge fikk vi en strengere lovgivning mot bestikkelser, og de internasjonale konvensjonene mot ulike former for smøring gjelder også for norske næringslivsledere. De har ingen grunn til å bli overrasket over at Økokrim dukker opp når det er mistanke om lovbrudd, uansett hvor i verden de er begått.

KORRUPSJON

er en av de store globale plagene. Antakelig går like mye penger til korrupsjon som til u-hjelp. Verdensbanken regner med at 20- 30 prosent av de lånene den ytte til Indonesia på 1990-tallet gikk til personer som ikke skulle ha dem. Når internasjonale institusjoner som Verdensbanken, OECD og EU begynte å arbeide med fenomenet i siste halvdel av 90-tallet, hang det sammen med at kampen mot kommunismen ble innstilt. I stedet begynte man å rette søkelys mot krenkelser av menneskerettighetene og korrupsjon. Aksjefond med etiske krav til virksomhetene begynte å dukke opp. Dessuten oppdaget bedriftsledere at bestikkelser var blitt så dyrt for de multinasjonale konsernene at de begynte å presse regjeringene til reformer. De fant ut at etikk lønte seg, i seg selv rett nok et tvilsomt utgangspunkt for etisk refleksjon. Skandaler i Frankrike, Japan, Russland, USA og andre land i vest viste for øvrig at korrupsjon ikke var en eksklusiv virksomhet i den tredje verden.

KORRUPSJON ER

som hiv. Det bryter ned et lands immunforsvar og er mer eller mindre uhelbredelig. Det er åpenbart at korrupsjon bremser den økonomiske og sosiale utvikling og demokratiseringsprosessene i utviklingsland. Samtidig er det konkurransevridende, og fryktelig smittsomt. Den som er korrupt, har større sjanse til å vinne fram med avtaler og økonomisk gevinst enn den som holder sin sti ren. Heri ligger selvsagt også fristelsene, som også Statoil har falt for: Betaler ikke vi bestikkelser, gjør andre det, og vi får aldri driftsansvar for noe oljefelt. Å få driftsansvar i oljebransjen er som å flytte fra baksetet til forsetet, sa tidligere Statoil-sjef Arve Johnsen da Statoil fikk ansvaret på Statfjordfeltet.

MORAL ER

minst like viktig i næringslivet som i all annen menneskelig aktivitet. Det er bare Robinson Crusoe som kan leve uten. Men selv i dag er ikke dette lett å få gjennomslag for, og en størrelse som nobelpristakeren Milton Friedman skrev i sin tid at «...få tendenser kunne så gjennomgripende underminere fundamentene for vårt frie samfunn som bedriftsledere som godtar at de har et sosialt ansvar ut over å tjene mest mulig penger for aksjeeierne». Slik hvelver han en himmel over den kapitalistiske kynismen. Kapitalistene rår over mange teknikker for å snike i kampen om de fete gevinstene, og de som har satt seg som mål å bekjempe det, møter ofte maktens språk: trusler. Ute i denne fæle verden skal også våre selskaper slåss. Det er ikke lett å holde sin sti ren, selv om vi har lang tradisjon for å drive misjonsvirksomhet. I øyeblikket ligger imidlertid den offentlige opinion langt foran forretningslivet når det gjelder etiske krav. Folk flest krever regler og lover som etterleves. Svaret har vært seminarer og kurs. Det ligger mange etikkprogrammer og støver ned i skrivebordsskuffene i store og små selskaper etter 1990-åras etiske raptus. Og det er mange bedriftsledere som holder fram sin etiske holdning som et smykke på utstilling. Men etikk er ikke ord, men valg. Enron-lederne gikk også i kirken hver søndag.