En glorete gråsone

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det tilstundende bryllupet mellom prinsesse Märtha Louise og Ari Behn, 24. mai i år, har allerede involvert kongehuset på en måte vi kan karakterisere som misvisende og forvirrende. Nå er i alle fall vårt statsoverhode plassert i en ukledelig gråsone mellom det tilsynelatende opphøyde, en statsakt på linje med ekteskapsinngåelsen mellom kronprinsen og hans brud, og det private, kommersielle, glorete sponsormarkedet. Det er muligens forståelig på bakgrunn av at prinsessen oppebærer arveretten til tronen. På den annen side har dette bryllupet ingen ting å gjøre med landets forfatning. Det er en høyst privat familiebegivenhet.
  • At bryllupet i tillegg legger opp til folkefest og sesongens begivenhet i mediesamfunnet, er en annen sak. Ordføreren i Trondheim får bare angre så mye hun vil når det viser seg at regningen blir større enn byen kan bære. Det er på ingen måte statens oppgave å betale gildet, selv om brudgommen fikk det hugskott at det kunne være artig å gifte seg i Nidarosdomen. Mange brudepar gjør det uten at kommunestyret ser seg tjent med å fyre opp under begivenheten for flere millioner kroner. Men så var det vel drømmen om å befinne seg i begivenhetenes sentrum, da, som beveget det politiske flertallet til å iføre seg spanderbuksene.
  • Märtha har selv sammenliknet sin status etter vielsen med sine to tanters, prinsessene Ragnhild og Astrids, status; begge giftet seg borgerlig, uten seinere å søke noen sentral plassering i offentligheten takket være sin tilknytning til kongehuset. Bortfallet av apanasje til Märtha, kongens beslutning om at svigersønnen Ari Behn er å betrakte som en privatperson når han opptrer på egne vegne, og Märthas karriere som selvstendig lønnsmottaker, vitner om at kongen evner å skille mellom kongehuset som en del av vår forfatning og overgangen til borgerskapet som en privatsak det ikke påhviler samfunnet å finansiere spesielt.
  • Forvirringen omkring prinsesseparets konstitusjonelle rolle ligger i hennes fortsatte arverett til tronen. Den representerer en gråsone vi gjør klokt i å overse dersom vi ikke skal holde oss med et kongehus som er mer utvidet enn kongen selv har bestemt. At overivrige lokalpolitikere betaler for å kunne sole seg i glansen av toppene på kjendistoppen, bør være en forbigående dille.