En god og en dårlig nyhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gårsdagens dramatiske rekordkutt i styringsrenta fra Norges Bank var overraskende stort. Så stort at det muligens er egnet til å få blodomløpet i gang igjen i et fastfrosset lånemarked. Men samtidig er det illustrerende for hvor alvorlig og vanskelig situasjonen i norsk økonomi er. Sentralbanksjef Svein Gjedrem er kjent for sine små og ikke hyppige skritt. Han har dessuten vektlagt å være forutsigbar. Ikke slik at analytikerne alltid skal vite når han beveger seg «en kvarting» opp eller ned. Men slik at signalene om sannsynlige økninger og kutt skal være så tydelige at dersom intet dramatisk skjer med forutsetningene, så blir det sånn som han har antydet.

I går tvang omstendighetene ham til nærmest å gå ut av sitt gode skinn. Kuttet på 1,75 prosentpoeng til 3 prosent er historisk. Likevel reagerte Oslo Børs med et umiddelbart fall like etter at rentebeslutningen var offentliggjort. Det er ikke lett å forstå, men så er heller ikke aksjemarkedet begripelig for de fleste som lever av å være flittige maur. Summen av dem som opererer på børsen gir dessverre verken uttrykk for kollektiv fornuft eller logikk. Slik sett gir aksjekurvenes uransakelige veier et foruroligende bilde av den krisa som verdensøkonomien er inne i. Det finnes åpenbart ingen myndigheter som er i stand til å tukte pengehandlerne med atferdsterapi.

Den gode nyheten er at låntakere får lavere renteutgifter og dermed mer penger mellom hendene til forbruk. Det kan bidra til at flere får solgt sine varer og tjenester. Lavere rente kan også bety at de mange som har sittet på gjerdet og ikke turt å kjøpe ny bolig, igjen beveger seg ut på markedet. Hvis bankene følger opp i samme skala, noe vi må forlange, vil en husholdning med to millioner i gjeld få 35 000 kroner mindre i årlige renteutgifter. Det er langt mer enn de fleste har fått i lønnstillegg i år. Og bør i det minste få julefreden til å senke seg.