En gretten helt

I løpet av sin 27-årige filmkarriere har Tommy Lee Jones (50) blitt kjent som en arrogant og uforskammet kar med et usselt temperament som alle er redd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om Tommy Lee Jones redder verden fra romvesener i dagens premierefilm, «Men in Black», er heltene hans gretne tøffinger. Spørsmålet er: Er Jones virkelig like tøff og vanskelig i virkeligheten som på film?

Jim Carrey, som spilte mot Jones i «Batman Forever», synes det. Han sier til Dagbladet:

- Tomme Lee skremte vettet av meg. Han er et komplekst, vanskelig individ som du ikke vil være sammen med for lenge av gangen.

- Han kan være temmelig skremmende, mener «Men in Black»-motspiller Linda Fiorentino.

- Under filminnspillingen pleide det å stå masse unger utenfor Will Smiths trailer. Jeg hadde fete, svettende psykopater utenfor min (Linda er best kjent for sin femme fatale i «The Last Temptation»), men det var ingen som ventet på Tommy. Alle er livredde ham.

«Men in Black»-regissør Barry Sonnenfeld er enig.

- En gang så jeg Tommy bli intervjuet på tv og tenkte: «Den drittsekken vil jeg aldri jobbe med.» Etter å ha instruert ham er jeg av en annen mening. Tommy er en intens person og en fantastisk skuespiller. Han hater bare å gi intervjuer.

Vanskelig

Dagbladets intervju begynner ikke godt. Selv om Jones ikke ser så faretruende ut der han ankommer kledd i mørk dress og hvit skjorte, er han ikke begeistret for spørsmålet: Hvorfor dette forferdelige ryktet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva har jeg gjort for å bli spurt et slikt spørsmål? Dette emnet er jeg ikke interessert i å snakke om. Jones stirrer meg i senk, putter pastiller i munnen og suger.

Kanskje, foreslår jeg, kommer det av alle de fæle rolleskikkelsene han har spilt?

- Spiller jeg bare fæle roller? Jeg spiller ikke bare skurk! I «Men in Black» redder jeg verden fra farlige romvesener. Jeg er ukomfortabel med denne typen spørsmål. Jeg synes de er bortimot dumme. Jeg forstår dem ikke.

Men, prøver jeg spakt, han må være klar over at han skremmer folk?

- Hvorfor skulle noen skremmes av meg? Jeg forstår ikke insinuasjonen. Jeg har aldri skremt noen i mitt liv.

Tøff barndom

Jones holder privatlivet godt borte fra offentligheten og styrer samtalen bort fra barndommen som han i et intervju beskrev som psykologisk forferdelig. Foreldrene giftet seg med hverandre og skilte seg to ganger. Faren, som var en fattig oljerigg-arbeider, var voldsom i fylla og ble ofte borte i dagevis. Sjelden var det penger til mat. Mye av barndommen bodde Tommy hos venner. Som 14-åring dro han hjemmefra for godt.

Når jeg spør om hvor tøff barndommen virkelig var, svarer han ganske enkelt:

- Det raker deg ikke.

Fotball var Jones' første kjærlighet. På Harvard-universitetet, hvor han delte leilighet med visepresident Al Gore, var Jones fotballstjerne. Det var også her interessen for teater startet.

Etter at studiene var fullført i 1968 dro Jones til New York for å prøve seg som skuespiller. Etter bare ti dager fikk han en rolle i John Osbornes «Patriot for Me» på Broadway.

Selv om Jones' filmdebut i «Love Story» (1970) var snill nok, var det med sin første hovedrolle - som forbryter på flukt i «Jackson County Jail» (1976) - at folk la merke til ham. Og de usympatiske rollene fortsatte. I «Coal Miner's Daughter» (1980) var han fordrukken konemishandler. Han var ikke mer likandes i den populære miniserien «Lonesome Dove» (1989) eller i Oliver Stones kontroversielle «JFK» (1991). Men det var som barsk purk i «The Fugitive» at Jones tok skrittet fra karakterskuespiller til stjerne.

Hater kjendislivet

Jones er aldri ute på byen i Hollywood. Sladderspaltene har ikke mye å hente der i gården.

- Jeg liker ikke å feste. Da jeg gikk på Oscar-utdelingen og vant prisen, hoppet jeg over middagen og forlot festivitetene så fort som mulig. Jeg var ikke på noen av festene. Berømmelse er han heller ikke interessert i, og han misliker oppmerksomheten som gis ham.

- Berømmelse er noe sykt og forvridd. Den er ufin og får deg til å føle deg som en utenforstående. Det gjør meg forlegen å bli bedt om autografer.

I fritida leser Jones bøker (favorittene er Tolstoj, Shakespeare, James Joyce, T.S. Elliot og Bertolt Brecht) og spiller polo. Hans beste venn er regissør Oliver Stone som han jobbet sammen med på «JFK», «Heaven and Earth» og «Natural Born Killers».

- Jeg føler meg så nært knyttet til Stone som om han var min bror. Vi har interesse for film felles og sier alltid hva vi tenker på en veldig direkte måte. Det er selvfølgelig denne direktheten som har vært med på å skape Jones' rykte som fiendtlig og arrogant. Men nå som han har mildnet litt, er det kanskje igjen på tide å ta en snakk om hans tøffe image. Ansiktet hans mørkner umiddlebart.

- Jeg forstår meg ikke på ryktet mitt, sier Jones og rister oppgitt på hodet.

- Jeg er lei av å forsvare meg mot påstandene om at jeg er tverr, sur og alltid på krigsstien. Jeg gir de mest forekommende intervjuer, og en uke seinere leser jeg i avisa hvor simpel jeg har vært. Jeg skjønner det bare ikke. Gjør du?

Anmeldelsen av «Men In Black»: Slimete skrekkmoro

FILMAKTUELL: - Jeg er bare snill jeg, mener Tommy Lee Jones.