En grunnløs lov

Iraks grunnlovsforslag er en invitt til oppsplittelse av det krigsherjede landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA BRITENE TOK OVER provinsene Basra, Bagdad og Mosul etter Det osmanske rikets fall, etablerte de en kunstig stat som i hvert fall ikke kunne styres etter vestlige demokratiske prinsipper. Da amerikanerne invaderte Irak mer enn 80 år seinere, satset de alt på demokrati. Sammenbruddet i forhandlingene om den nye grunnloven er et klart tegn på at USAs strategi er i ferd med å mislykkes.Etter harde forhandlinger og mange utsettelser ble Iraks nye grunnlovsutkast lagt fram i går formiddag. Problemet er at bare to folkegrupper, kurderne og sjiamuslimene, står bak. Sunniaraberne har sagt nei. Nå står Irak foran nye utfordringer, med fare for større splittelse og flere krigshandlinger.

ALLE LAND BØR bør naturligvis ha en grunnlov, men det er grunn til å spørre seg om USA burde lagt så stor vekt på dette arbeidet akkurat nå. For en jevne iraker er mangel på vann, elektrisitet og sikkerhet hovedproblemene - ved siden av arbeidsløshet og korrupsjon. Det er utenverdenen, anført av amerikanerne, som først og fremst har vært opptatt av grunnloven. For med en grunnlov skal landet styres, må vite. Det grunnlovsutkastet som foreligger nå, fører Irak i retning av en føderal stat. Hva er så galt med det, både USA og Tyskland er velfungerende føderasjoner? Problemet med Irak er at landet er splittet opp i tre folkegrupper, der sjiamuslimene alene utgjør 60 prosent. Når både de og kurderne sitter på hvert sitt oljerike område og sunniaraberne bare er i klart flertall i tre fattige provinser, sier det seg sjøl at føderasjonstanken er dårlig enhetspolitikk. I et land som var sekulært styrt under Saddam Hussein, er det heller ikke alle som setter pris på at islamske lover skal få så stor betydning som grunnlovsforslaget tilsier.

NÅ SKAL GRUNNLOVSUTKASTET ut til folkeavstemning 15. oktober. Sier to tredeler av velgerne i en provins nei, blir hele forslaget forkastet, og dermed må arbeidet begynne forfra igjen. Sunniaraberne satser nå alt på å blokkere grunnloven i provinsene der de har flertall. Sunniarabiske ledere har også oppfordret sine trosbrødre i motstandsbevegelsen til å legge ned våpnene før og under valgene, slik at alle kan få stemme.Spørsmålet er om alle opprørerne følger oppfordringen. Trolig vil grupper som tilhører eller støtter al-Qaida-nettverket, fortsette å kjempe som før. Og selv om mer moderate og nasjonale grupper går med på en kortere våpenhvile, betyr det langt fra at krigshandlingene i Irak blir færre. Så lenge USA og andre land opprettholder sitt nærvær, vil våpnene graves fram igjen så fort valglokalene stenger.

HVA VIL SÅ være best for Irak, et ja eller nei til grunnloven 15. oktober? Et ja vil trolig føre til full borgerkrig, fordi sunniaraberne da vil føle seg fullstendig marginalisert. Et nei vil medføre fortsatt politisk og militær uro og et nytt valg som sannsynligvis ikke vil løse noen problemer. For man stemmer i utgangspunktet ikke på vanlige politiske partier i Irak. Først kommer etnisk og religiøs tilknytning, deretter klan- og stammetilhørighet. Den leksa burde amerikanerne ha lært seg før de styrtet diktatoren Saddam Hussein.Men er alt så svart? Hva hvis Irak virkelig klarer å få utarbeidet en grunnlov alle parter kan samles om?Om et slikt mirakel skjer, er det grunn til å minne om at mange land i verden, også i Midtøsten, har grunnlovstekster som sikrer både den ene og den andre rettigheten og friheten. Sovjetunionen hadde i 1930-åra en meget akseptabel grunnlov, men diktatoren Josef Stalin sørget for at den ikke var verdt papiret den var skrevet på. Er det noen grunn til å tro at Iraks mange grupperinger vil bøye seg i støvet og akseptere en grunnlov de bare delvis er enige i? Allerede nå er en del av tekstene så utvannet at det også ligger an til store framtidige kontroverser om tolkninger.

NÅR BÅDE SJIAMUSLIMENE og sunniaraberne i stadig økende grad også dreper hverandre innbyrdes, er det ikke lett å se noen positiv utgang på Irak-konflikten. -  For tida finnes ikke noe Irak, sa den egyptiske analytikeren Gamal A.G. Soltan til Aftenposten forleden. Kanskje vil det ikke finnes noe Irak i framtida heller.