En halv rapport

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredagens rapport fra Senatet i den amerikanske Kongressen retter skarp kritikk mot CIAs analyser i forkant av Irak-krigen. Det kommer ikke som noen overraskelse. Bevisene den amerikanske etterretningstjenesten hadde, har i ettertid vist seg å være vage antakelser: Mens den nå avgåtte CIA-sjefen George Tenet hevdet han satt på vanntette bevis for at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, konkludererer Senat-rapporten med at bevisene ikke fantes. Den mer enn 500 sider lange rapporten kritiserer CIA for å ha basert sine «bevis» på gamle og omtrentlige opplysninger.

Mens man latterliggjorde FNs våpeninspektører - som var til stede i Irak - var den amerikanske etterretningstjenesten selv nærmest ikke i landet på noe tidspunkt. De stolte på kornete satellittbilder av lastebiler som kanskje ble brukt som mobile laboratorier for biologiske våpen. Når de nå ikke ble det, sitter CIA igjen med svarteper.

Hovedpoenget er imidlertid ikke at etterretningstjenesten har vært slurvete i sin omgang med fakta.

Da Dagbladet intervjuet Hans Blix tidligere i år, la han vekt på at etterretningstjenesten neppe er eneansvarlig for at udokumenterte opplysninger ble presentert for offentligheten som vanntette fakta. For dette handler på ingen måte bare om dårlige spioner, men om politikere som har opptrådt som dørselgere, som Blix formulererer det. Spørsmålet er nå i hvilken grad politikerne fikk de etterretningsopplysningene de ba om. Ble de opplysningene som støttet en invasjon flittig brukt - mens opplysningene som talte mot en invasjon ble kastet? En administrasjon som har bestemt seg for å gå til krig, vil naturligvis ikke høre motargumenter.

Dette blir ikke drøftet i rapporten fra Senatet. Først i november kommer den separate undersøkelsen om hvorvidt etterretningsmateriale ble misbrukt, forvridd og overdrevet av politiske beslutningstakere. Da er det amerikanske presidentvalget over. Det er synd for det amerikanske demokratiets del at Senatets rapport bare drøfter halve virkeligheten.