- En hån mot ungdommen

Opposisjonen raser etter at Norges klimagassutslipp har økt igjen. - Alle trendene går i riktig retning, svarer klimaministeren.

KLIMASTREIK: Selma (9) (t.v.) og Frøya (9) fra Nordseter skole i prat med klima- og miljøminister Ola Elvestuen i klimastreik utenfor Stortinget. Elvestuen og regjeringen får nå en real skyllebøtte fra SV og MDG etter at utslippene i Norge økte i 2018, ifølge de foreløpige tallene fra SSB. Foto: Tom Hansen / NTB scanpix
KLIMASTREIK: Selma (9) (t.v.) og Frøya (9) fra Nordseter skole i prat med klima- og miljøminister Ola Elvestuen i klimastreik utenfor Stortinget. Elvestuen og regjeringen får nå en real skyllebøtte fra SV og MDG etter at utslippene i Norge økte i 2018, ifølge de foreløpige tallene fra SSB. Foto: Tom Hansen / NTB scanpixVis mer

Samtidig som verden er i klimakrise, ungdommen streiker, og alle verdens utslipp må nær halveres innen 2030, øker Norges utslipp av klimagasser. Det viser de foreløpige tallene for 2018, som ble presentert i dag av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økningen er liten, 0,4 prosent, men tallene går altså i gal retning. Nå har opposisjonen på Stortinget fått nok.

- Disse tallene er et manifest over en regjering som er totalt handlingslammet i klimapolitikken, raser SV-leder Audun Lysbakken. Han mener at Erna Solberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen nå står «naken og avkledd i klimapolitikken».

- Tallene er en hån mot ungdommen som streiker. Solberg og Elvestuen har møtt dem med fine ord, men disse tallene gjør ordene verdiløse, sier han.

Une Aina Bastholm, talsperson i Miljøpartiet de Grønne, kaller utviklingen «helt vanvittig».

- Regjeringen har ført et helt land bak lyset. De later som de har lagt seg i selen, og så går utslippene opp. Og det i et land som har alle mulige forutsetninger for å være en del av løsningen, sier hun.

BUET UT: Statsminister Erna Solberg fikk ikke applaus fra klimastreikende ungdom utenfor Stortinget. Reporter: Mats Rønning. Video: Mariann Habbestad. Vis mer

- Ingen overraskelse

Verken Lysbakken eller Bastholm er overrasket over utslippsøkningen. Det har lenge vært kjent at bruken av biodrivstoff - som var hovedgrunnen til nedgangen i utslipp i 2017, har gått ned. Det skyldes at biodrivstoff basert på palmeolje er i ferd med å fases ut.

Etter en omfattende debatt om regnskogødeleggelse, vendte hele det politiske Norge seg mot palmeolje på tanken i fjor vår. Det er likevel ingen unnskyldning for økte utslipp, mener SV og MDG.

- Vi har hele tiden sagt akkurat det tallene viser: Nedgangen i utslipp i 2017 skyldtes ikke en offensiv klimapolitikk, men at vi har lent oss på drivstoff laget av regnskogødeleggende palmeolje. I det øyeblikket det brukes mindre av det, går utslippene opp. Det ser vi i dag, sier Lysbakken.

«Der opposisjonen kommer med symbolpolitikk, gjennomfører vi tiltak» Ola Elvestuen, Klima- og miljøminister (V)

- Umulig å nå norsk klimamål

Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet kaller utslippstallene «veldig alvorlige».

- Dette er tall for 2018, året da bevisstheten om klimaendringene som en eksistensiell trussel ble tydeligere enn noen gang med 1,5-gradersrapporten. I hele verden trengs en helt annen mobilisering, og samtidig er vi langt unna å oppnå våre egne 2020-mål. Jeg tror vi nå kan konstatere at det er umulig.

2020-målet Barth Eide viser til er fra klimaforliket i 2012. Der ble det vedtatt reduksjoner i størrelsen på norske utslipp i 2020.

Tallet kommer ut fra en komplisert teknisk beregning og har endret seg underveis. I et svar Ola Elvestuen ga til Stortinget før jul, oppga han at utslippene ikke skal være høyere enn 47,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Tallet ble da omtalt som en «ambisjon».

I dag er utslippene nesten 53 millioner tonn, og har vært over 50 millioner siden minst 1990.

- Nasjonal nødssituasjon

Både Barth Eide, Bastholm og Lysbakken etterlyser kraftigere lut i klimapolitikken.

Bastholm mener regjeringa bør samles til krisemøte, gi folket en beklagelse og se til hvordan de rødgrønne styrer klimapolitikken i Oslo.

Lysbakken vil at Stortinget skal vedta at klimakrisen er en nasjonal nødssituasjon, og gi regjeringen et halvt år på å komme opp med en håndfast plan for hvordan Norge skal nå klimamålene vi har satt oss for tiåra som kommer.

- Vi vet hva som skal til og har fremmet en mengde konkrete tiltak, men borgerlig side er helt handlingslammet, mener Lysbakken.

Barth Eide i Arbeiderpartiet vil ha utslippsbudsjetter, tydeligere planer for hver sektor i Norge, og inviterer til et nytt klimaforlik.

- Jeg synes Ola Elvestuen kan komme til Stortinget, og så kan vi lage planene i fellesskap, sier han.

KLIMASTREIK: SVs partileder Audun Lysbakken var på skolestreien «Friday for Future». Video: Bjørge Dahle Johansen / Dagbladet Vis mer

- Trendene går i riktig retning

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er ikke det minste imponert over kritikken fra opposisjonen, og avviser den fullstendig. Dagens tall kom ikke uventet på ham heller, forteller han.

- Hvis du ser bak tallene, er det en liten økning i utslippene, først og fremst fordi vi har klart å redusere bruken av palmeolje. Å få ned bruken av palmeolje har vært en villet politikk, sier han.

Han viser til at bruken av såkalt «avansert biodrivstoff», som er laget for eksempel slakteavfall og brukt frityrolje, har økt med 40 prosent. Den lille andelen biodrivstoff laget av skogsavfall fra Norge har også doblet seg.

Elvestuen mener at regjeringen fører en mer ambisiøs politikk enn opposisjonen.

- Tallene fra i dag viser at vi må gjøre mer av det vi er i gang med. Alt de foreslår, gjør vi allerede. Så jeg vet ikke hvilke tiltak det er de etterspør, sier Elvestuen.

- Tar tid

Elvestuen nevner at Norge er helt i front både på elbiler, elferjer og grønn skipsfart, og at de jobber med planer for å kutte minst 45 prosent av utslippene fra transport, landbruk, bygg og avfall innen 2030. Planen skal ifølge Elvestuen legges fram neste år.

- Som med elbilsatsinga er dette ting som tar tid før det slår inn på utslippstallene. Men alle trendene går i riktig retning, bortsett fra totaltallet, sier han.

- Er det ikke totaltallet som teller?

- Vi er i ferd med å gjennomføre en dyptgripende endring, og det tar tid. Vi kommer med CO₂-fond for tungtransporten, satser på grønn skipsfart, har 80 elferjer på vei inn, støtteordninger for hurtigbåter, har en revolusjon i elbilsalget som ingen andre er i nærheten av, og antallet kollektivreisende øker betydelig.

- Alt dette jobber vi med, samtidig er det viktig å understreke at vi fortsatt må ha en mye sterkere politikk for å oppnå resultatene vi skal ha. Det er klimakrise, og det er krise for naturen, men der opposisjonen kommer med symbolpolitikk, gjennomfører vi tiltak.

- Norge har høyere utslipp i dag enn i 1990, og i fjor gikk de altså opp. Hvorfor har ikke Norge klart å senke utslippene?

- Mye av det skyldes vedtak som ble gjort på 90- og tidlig 2000-tallet innenfor petroleumssektoren, også av de rødgrønne. Og selv om vi har hatt en satsing på nullutslipp i transport, er det først nå teknologien er der at vi kan ta de store sprangene.

- Hvordan er det for Venstre å sitte i en regjering når utslippene øker?

- Nå har utslippene faktisk gått ned siden Venstre gikk i regjering. De gikk ned i 2016 og 2017, og så har det vært en utflating i 2018. Men regjeringen har økt ambisjonen fram mot 2030 til 45 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor, vi inngår en avtale med EU som vil binde oss til kuttene, og jobber for at EU også skal øke sine ambisjoner.

- Vi beholder elbilsatsinga også når den gir større økonomiske konsekvenser. Venstre har drevet denne politikken fram fra Stortinget siden 2013, og vi gjør det også nå i regjering, sier han.

- Audun Lysbakken kaller tallene som kom i dag for en hån mot den klimastreikende ungdommen. Hva har du å si til det?

- At vi gjennomfører det vi har sagt vi skal gjennomføre, jobber for en enda sterkere klimapolitikk både i Norge og internasjonalt, og har en helhetlig politikk for å få det til.

- I Klimaforliket ligger det en ambisjon om at Norges utslipp skal være under 47,5 millioner tonn i 2020. Klarer vi det?

- Det er, som jeg har sagt, vanskelig. Vi må fortsette å holde fast ved strategiene vi legger for tungtransport, vi skal øke bruken av det gode biodrivstoffet, jobbe videre med utslippsfri kollektivtransport, og jobbe for forsterkede mål i EU som vi knytter oss til.

- Naturen bryr seg ikke om gode intensjoner

Ifølge klimaforsker Bjørn Samset hos Cicero, viser tallene at Norge foreløpig holder stø kurs mot dramatiske klimaendringer. I verden for øvrig viser også tallene at utslippene gikk opp i 2018.

- Det er mye gode intensjoner i norsk og internasjonal politikk, men naturen bryr seg ikke om gode intensjoner. Den bryr seg bare om klimagasser i atmosfæren, og de faktiske utslippene må ned, både her hjemme og ute i verden, sier han.

- I Norge framstilles det ofte som vårt bidrag er å sørge for reduksjoner andre steder, men det er ikke et enten eller. Vi må ha både og, sier han.

Ifølge Samset er intensjonene i regjeringsplattformen «i stor grad konsistent» med Parisavtalen, men foreløpig er det et godt stykke fram til den praktiske gjennomføringen, mener han.

- Norge står for en helt marginal del av verdens klimagassutslipp. Hvorfor det viktig at vi gjør noe med dem?

- Fordi hvis vi skal klare å innfri Parisavtalen og unngå de verste konsekvensene av global oppvarming, må absolutt alle være med på det. Vi er ikke i en særstilling, kanskje snarere tvert imot. Vi er et rikt land i en særlig industrialisert del av verden, og bør ha alle forutsetninger for å klare dette her.