En hellig kriger blir til

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TIDLIG PÅ 1980-TALLET dro bin Laden for første gang til Afghanistan. Han var en sprengningsekspert fra tida han jobbet i familiens entreprenørfirma, og han brakte med seg flere hundre tonn utstyr, bulldosere, hjullastere, lastebiler og utstyr for å bygge skyttergraver. Dette stilte han til disposisjon for mujahedin. Anleggsmaskinene skulle brukes til å bygge enkle veier, grave tilfluktssteder i fjellene og sette opp primitive sykehus. Bin Ladens tilhengere startet også minerydding på den afghanske landsbygda.

På tross av det faktum at også USA støttet mujahedin, ga bin Laden allerede tidlig på 1980-tallet uttrykk for antiamerikanske følelser. Khaled-al-Fawwaz, bin Ladens kontaktmann i London, minnes at hans venn sa til ham i 1982 at muslimer burde boikotte amerikanske varer. I et intervju i 1999 sa bin Laden selv at han, på midten av 1980-tallet, holdt foredrag i Saudi-Arabia der han oppfordret til angrep på USA-styrker og til boikott av amerikanske produkter.

I 1984 BYGDE BIN LADEN et gjestehus i Peshawar for muslimer som støttet hellig krig. Det ble kalt Beit al-Ansar, eller Tilhengernes hus, en hentydning til profeten Muhammeds tilhengere, som hjalp ham da han måtte flykte fra sin hjemby Mekka til Medina. I starten var huset bare en mellomstasjon for dem som skulle få opplæring hos en av gruppene i Afghanistan. Seinere ledet bin Laden sin egen militære operasjon. På den tida da bin Laden bygde Beit al-Ansar, opprettet hans tidligere lærer Abdullah Azzam et servicekontor, Mekhtab al-Khadamat, i Peshawar. Kontoret begynte å offentliggjøre rapporter om krigen i Afghanistan, og tok del i en verdensomspennende kampanje for å rekruttere muslimer til hellig krig. Bin Laden var kampanjens grunnlegger. Til slutt var det mer enn et titall gjestehus i Peshawar under oppsyn av Tjenestekontoret.

Azzam var både ideologisk gudfar og hovedperson i rekrutteringen av muslimer til afghansk jihad. Han hadde stor innflytelse på bin Laden i kraft av sin status innen islam og sin større internasjonale erfaring. Ifølge den palestinske journalisten Jamal Ismail, som studerte i Peshawar på 1980-tallet og møtte bin Laden mange ganger etter 1984, var det «Azzam som påvirket Osama til å finansiere de arabiske frivillige som kom for å kjempe i Afghanistan». I et intervju med en arabiskspråklig fjernsynsstasjon beskriver bin Laden Azzam som «en mann som er verdt en nasjon». De som kjente Azzam og bin Laden i denne perioden, minnes at mens Azzam var veltalende og karismatisk, var bin Laden - den gangen midt i tjueårene - «oppriktig og ærlig, men ingen potensiell leder».

SIDEN HAN MISTET SIN dypt religiøse far da han fortsatt var barn, skulle bin Laden gjennom hele livet bli påvirket av religiøst radikale eldre menn - først Azzam, og i noe mindre grad den afghanske kommandanten Abdul Rasool Sayyaf, seinere nestkommanderende i jihad-organisasjonen Ayman al-Zawahiri. Alle disse mennene hadde et svært bestemt syn på hvordan man skulle leve et liv viet til hellig krig. Men bin Laden ser åpenbart sin far som den viktigste inspirasjonen for sin jihad. Han har fortalt en pakistansk journalist: «Min far var svært opptatt av at en av hans sønner skulle kjempe mot islams fiender. Så jeg er den som oppfyller min fars ønsker.»

En annen innflytelsesrik skikkelse i den arabiske kampanjen for å støtte krigføringen var Muhammad Abdurrahman Khalifa, en jordaner som seinere skulle gifte seg med en av bin Ladens søstre. Khalifa ledet den jordanske avdelingen av Muslimsk broderskap, som skaffet rekrutter til afghansk jihad. Khalifa arbeidet også i Peshawar, som leder for kontoret til den saudiarabiske Muslimske verdensliga under krigen i Afghanistan.

SAMTIDIG REISTE BIN LADEN ofte til Saudi-Arabia for å skaffe pengestøtte til ulike afghanske grupper, blant dem den som ble ledet av den militære kommandanten Ahmad Shah Massoud, en moderat islamist. Men bin Laden hadde nære bånd til den ytterliggående islamisten Hekmatyar, og til Sayyaf, en afghansk leder som snakket flytende arabisk og som hadde studert i Saudi-Arabia. Sayyaf tilhørte den puritanske vahabi-trosretningen av islam, som også bin Laden gjorde. På grunn av sine nære bånd til den arabiske verden, mottok Sayyaf flere hundre millioner dollar fra Saudi-Arabia.

Afghanske kommandanter i felten forsto hvor viktig det var å skaffe økonomisk støtte fra de arabiske land. Peter Jouvenal, den britiske TV-fotografen som reiste inn i Afghanistan et titall ganger under krigen mot Sovjetunionen, beskriver et besøk på en base i Pakistan som ble bygd tidlig på 1980-tallet av Jalaluddin Haqqani: «Han besluttet å bygge den slik at han kunne imponere sine arabiske givere,» minnes Jouvenal. «Da jeg var der, hadde de underjordiske bunkere. Det var som å være i en leilighet, med tapet på veggene, tepper og toaletter, og et eget strømaggregat. I den bunkeren jeg var i, overnattet fire mennesker. Den var bygd i fjell, og hele komplekset dekket en radius på minst fem kilometer. I 1982 opplevde jeg et russisk angrep mot basen. Det varte i om lag ti minutter. Jeg tror det var fire fly som slapp eksplosiver, men ingen ble drept. Basen hadde sin egen PR-avdeling. Den tok bilder av russiske soldater som ble henrettet, og sendte bildene til Saudi-Arabia for å skaffe penger til krigføringen.» Denne basen ble trolig brukt av al-Qaida i 1990-åra.

MED OPPRETTELSEN AV Tjenestekontoret, som Azzam og bin Laden åpnet i 1984, ble den arabiske støtten til mujahedin mer utilslørt. Rekruttene til afghansk jihad skulle bli kjent som Afghanistan-araberne. Ingen av dem var afghanere, og selv om de fleste var arabere, kom de fra hele den muslimske verden. Noen av dem var høyskolestudenter som dro på turer til den afghansk-pakistanske grensa og deltok i noe som kan beskrives som sommerleirer for hellig krig. Andre deltok i støtteoperasjoner langs grensa, der de gjorde humanitært arbeid og arbeidet på sykehus, mens en tredje gruppe tilbrakte år i hard kamp mot kommunistene.

Ifølge Jamal Ismail kom brorparten av Afghanistan-araberne fra tre land: Saudi-Arabia, Jemen og Algerie. Saudi-Arabias nasjonale flyselskap ga til og med 75 prosent rabatt til dem som dro for å delta i hellig krig. Etter Ismails beregninger kom det femti tusen arabere til Peshawar for å slåss. Bin Ladens venn Khaled al-Fawwaz fortalte meg at tallet var 25000. Milt Bearden, som ledet CIAs Afghanistan-operasjoner fra 1986 til 1989, anslår også tallet til 25000. Ingen kjenner det nøyaktige tallet, men det virket riktig å fastslå at det totale tallet på Afghanistan-arabere som deltok i jihad i løpet av hele krigen, var noen få titusener.

DET ER VERDT å merke seg at det totale tallet på mujahedinsoldater under krigen lå mellom 175000 og 250000. Disse tallene viser at Afghanistan-arabernes bidrag til krigen mot russerne var ubetydelig sett fra et militært synspunkt. Krigen ble i hovedsak vunnet med afghansk blod, og med økonomisk støtte fra USA og Saudi-Arabia, som til sammen bidro med rundt seks milliarder dollar.

Selvsagt bidro bin Laden og andre Afghanistan-arabere som formidlere av en del av disse pengene. Milt Bearden anslo at rundt 20 millioner dollar i måneden strømmet til afghansk jihad fra saudiarabiske kilder i tida fra sommeren 1986. Prins Turki al-Fejsal, sjefen for Saudi-Arabias etterretningstjeneste, forvaltet landets bidrag, hjulpet av guvernøren av Riyadh. Bin Laden hadde et nært samarbeid med prins Turki i denne perioden, og var i praksis etterretningstjenestens forlengede arm. I tillegg drev Den muslimske verdensliga, ledet av sjeik Abd al-Aziz, pengeinnsamling.

Det er et paradoks at milliarder av dollar fra den saudiarabiske regjeringen ble brukt til å danne en gruppe av veltrente militante som seinere vendte seg mot landets kongefamilie. Disse bidragene er en del av et større bilde, kjent som Riyadh-politikk, der Saudi-Arabias myndigheter gir pengestøtte til militante islamistiske organisasjoner. Målet med dette har vært å støtte regimet, men i praksis har støtten virket undergravende, fordi den har gått til de gruppene som er i sterkest opposisjon til landets ledelse.

Utdrag fra Peter L. Bergens bok om Osama bin Laden og hans hemmelige nettverk.

BOK: Osama bin Laden og hellig Krig.
BIN LADENS HISTORIE: Osama bin Laden, mannen som nå utfordrer hele den vestlige verden med sin hellige krig, er blitt Vestens subjektive symbol på ondskap. Her forfatteren, CNNs Peter L. Bergen, sammen med hovedpersonen.