En helligdom for fall

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva leser vi i pressen? At regjeringen tukler med stats- og kommuneansattes tjenestepensjoner? Den som har vært selve gullstandarden blant ulike pensjonsordninger. En såkalt ytelsesbasert tjenestepensjon som gir 66 prosent av sluttlønn etter 30 års opptjening, uansett hvor mye de ansatte måtte ha tjent opp i folketrygden. I mange private pensjonsordninger har ytelsene fra folketrygden påvirket sluttsummen, men ikke i staten og i kommunene. Der har «bruttoordninger» vært gjeldende. Staten og KLP har tatt differensen. Det har vært selve belønningen for trofast tjeneste for fellesskapet. Nøktern lønn, ordnede arbeidsforhold og en god pensjon. En riktig god pensjon.

Men nå kjemper stats- og kommuneansattes fagforeninger for å bevare mest mulig av landets beste ordning. Om nøyaktig ei uke vet vi om de har lyktes i å få noe som er minst like godt som dagens ordning, eller om de er i streik. Men i dag vet vi lite om hvor det bærer.

I forrige uke, på LO-kongressen, ga LO-leder Roar Flåthen full støtte til dem som nå er i mekling: «Jeg kan love dere: Den pensjonskampen skal vi vinne!», sa han, med Jens Stoltenberg som tilhører i salen. Og Stoltenberg la fram et fagligpolitisk regnskap over hvor flink regjeringen har vært i forhold til de spørsmål LO stilte til partiene foran forrige valg. I regnskapet svarer regjeringen et krystallklart JA på spørsmålet om regjeringen vil sikre de ansatte i stat og kommune en pensjon som tilsvarer 66 prosent av sluttlønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi som har vokst opp med den norske modellen, tenkte straks at Roar og Jens nok hadde vekslet noen ord før disse erklæringene kom. For sånn er den norske modellen. Krav og løfter utformes slik at de skal kunne innfris. I går gikk det forlydender om at alle organisasjonene som er med i meklingen hadde fått et utkast til løsning som de kunne tygge på. Tanken er åpenbart å få i gang en konstruktiv prosess mens det ennå er tid før meklingsfristen utløper. Ikke alle spørsmål løses best klokka ti på tolv.

Men det er vanskelig å se konturene av hva en løsning vil innebære ei uke før fristen utløper. Til det er det for mange ukjente i likningen. Det ryktes at regjeringen ønsker en såkalt påslagsmodell, at tjenestepensjonen kommer i form av definerte beløp på toppen av ytelsene fra den moderniserte folketrygden. Det strider både mot stortingsforliket og mot kravene fra de ansatte. Men det vil harmonere mer med pensjonsreformens prinsipper og mål. Og for de ansatte er trolig kroner viktigere enn modell og prinsipper. Blir resultatet godtatt av de ansatte, kan flertallsregjeringen selvfølgelig presentere det for Stortinget. Det er viktigere at de ansatte blir fornøyd i et valgår enn opposisjonen. Skjønt, hvis regjeringen kjøper seg fred for atskillige milliarder kroner i strid med stortingsforliket, blir det bråk.

Stortingsforliket går ut på at de offentlig ansatte skal få beholde bruttoordningen og 66 prosent av sluttlønn. Men Stortinget har også sagt at tjenestepensjonen må tilpasses den moderniserte folketrygden. Og Stortinget har ikke sagt noe om hvor lang opptjeningstida skal være. Opptjeningstida kan derfor bli gjenstand for forhandlinger. I en rapport fra en ekspertgruppe har 38 års opptjening vært antydet. Det har fått utdanningsgruppene til å rykke ut. De rekker simpelthen ikke å tjene opp full pensjon siden de kommer så seint ut i arbeidslivet. Og de ufaglærte, lavtlønte i kommunene, hvor tre av fire er kvinner, rekker heller ikke å tjene opp så mye. Det viser nylig framlagt statistikk. Ergo må vi kunne si at det er et urimelig krav fra regjeringens side. Det styrker ikke Jens Stoltenbergs muligheter til valgseier.

Men 38 års opptjening er en posisjon, som det heter på forhandlingsspråket. En posisjon er noe man beveger seg fra for å komme noen i møte. Vi skal derfor ikke utelukke at regjeringen «bare» forlanger 35 års opptjening mot dagens 30. Da har man sikret seg at stats- og kommuneansatte jobber lengre enn i dag. Og hvis utdanningsgruppene på tampen av forhandlingene, får gjennomslag for sitt gamle krav om å få opptjent pensjonspoeng under studiene, vil trolig både Unio og Akademikerne gå med på det.

Men hva med Jan Davidsen, Fagforbundets mektige leder? Han kan ikke like lett la seg kjøpe med pensjonspoeng under utdanning, siden det neppe er et prioritert krav blant hans medlemmer. Skjønt, mange ufaglærte vil trenge stimulans til å ta etter- og videreutdanning, med opptjening av pensjonspoeng og muligheter til avansement. Det vil gjøre en etter- og videreutdanningsreform meningsfylt og mulig for dem den faktisk gjelder. Uansett; ingen løsning uten Davidsens medvirkning. Det har vi sett før, seinest under valgene på LO-kongressen.