- En historisk dag for Norge som romfartsnasjon

Landets første nasjonale satellitt skal overvåke skipstrafikk og fakke kriminelle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Norges første skattebetalte, ikke-kommersielle satellitt er ikke større enn en fotball, men blir et kraftig redskap for sporing av skipstrafikk og kamp mot katastrofer, miljøkriminalitet og tjuvfiske utenfor kysten.

Seks kilo tunge AISSat-1 skytes etter planen opp 9. mai fra India. Under presentasjonen på Norsk Romsenter i dag benyttet næringsminister Trond Giske anledningen til å parafrasere Neil Armstrongs ikoniske ord fra 20. juli 1969:

- HISTORISK:Nærings- og handelsminister Trond Giske, for anledninga titulert som romminister, presenterte Norges første ikke-kommersielle satellitt på Norsk Romsenter i dag. Foto: Berit Roald/SCANPIX Vis mer

— Dette er en liten satellitt for Norge, men et stort skritt for landet som romfartsnasjon, sier Giske til Dagbladet.

Alle skip over 400 bruttotonn og fiskefartøy over 45 meter er pålagt å ha et automatisk identifikasjonssystem (AIS), som skal hindre kollisjoner og gi informasjon om blant annet navn, nasjonalitet, hastighet, destinasjon og last.

STOR SUKKERBIT: Den norske satellitten er formet som en 20x20x20 centimeter stor kube, og veier beskjedne seks kilo. Levetida er anslått til minst tre år. Foto: FFI/NASA/Norsk Romsenter/Nyhetsgrafikk.no Vis mer

Rekkevidden på de eksisterende, landbaserte AIS-stasjonene er imidlertid svært begrenset, og alt utenfor et smalt dekningsbelte langs kysten går ut i svart skjerm. En rekke alvorlige ulykker har funnet sted i disse blindsonene de siste åra.

Økt sikkerhet Men fra omløpsbane kan satellitten, til en pris på 30 millioner kroner, dekke et enormt havområde fra Svalbard til Nord- og Sør-Norge.

— Dette er viktig for Norge av flere grunner. Først og fremst får vi viktige data for å øke sikkerheten til sjøs, sier Giske.

Næringsministeren peker på våre strategiske nordområder, som nettopp ble betydelig større da Russland og Norge inngikk enighet om den omstridte delelinjen. Ulykker her kan få katastrofale konsekvenser for den sårbare naturen i Arktis.

— Vi har mye fiskeriaktivitet og store olje- og gassressurser i nord som forhåpentligvis kan utnyttes på en miljøvennlig måte. Og i takt med klimaendringene blir Nordøstpassasjen mer interessant som fraktrute mellom USA, Europa og Asia. Med risikable laster er sikkerhet viktig, sier Giske.

LITE: Dagens dekning fra de landbaserte AIS-stasjonene er begrenset til et 40 nautiske mil bredt belte langs kysten. Illustrasjon: Seatex/Kystverket/FFI/Norsk Romsenter Vis mer

Satellitten går i en 600 kilometer høy polarbane og bruker 90 minutter på én runde rundt jorda.

Forfølge kriminelle Den vil derfor ikke overvåke kysten kontinuerlig, men data fra hver passasje kan kombineres med info fra de eksisterende AIS-mottakerne på bakken samt andre satellitter, opplyser kystdirektør Kirsti Slotsvik i Kystverket, som mottar dataene.

— Nå har vi plutselig et veldig mye større område hvor vi kan følge med. Tidligere har vi ikke visst om båter fra utlandet til Svalbard før de plutselig er framme. Og det gir oss særlig informasjon om det vi fokuserer på, nemlig farlig last, sier Slotsvik til Dagbladet.

UNDER PASSERING: Som vist dekker overvåkningsradiusen til den norske satellitten et mye større område enn bakkestasjonen. Illustrasjon: Seatex/Kystverket/FFI/Norsk Romsenter Vis mer

«Tradisjonelle» radarsatellitter kan for eksempel oppdage oljesøl fra ulovlig dumping. Kombinert med AIS-data om skipstrafikken i det aktuelle området kan synderen identifiseres.

— Og det kan vi levere som bevismateriale til Økokrim, sier kystdirektøren.

FØLG LIVE: Dagbladets Kystkart viser data fra en del bakkebaserte AIS-stasjoner. AISSat-1 kan overvåke en mye større del av kysten, men informasjonen blir ikke offentlig tilgjengelig. Vis mer

Som Dagbladet tidligere har skrevet, er søl og ulovlige dumping et enormt problem.

- Vi har rapportert i overkant av tusen utslipp i året for hele Europa, sier markedsansvarlig Nina Soleng ved Kongsberg Satellite Services (K-SAT) i Tromsø. K-SAT, som står for nedlastning av dataene fra AISSat-1, overvåker oljesøl i europeiske farvann for EU-organet EMSA.

— I nød eller ulovlig ærend Den samme kombinasjonen av data fra flere kilder kan også avdekke annen mistenkelig aktivitet ute i åpent farvann.

— En båt som ikke har AIS-signal er enten i nød eller ute i ulovlig ærend. Denne satellitten koster litt mindre enn den største boten gitt for ulovlig fiske i Barentshavet, opplyser administrerende direktør Bo Andersen ved Norsk Romsenter.

STORT PROBLEM: Kombinert med satellittbilder av oljesøl på åpent hav kan data fra AISSat-1 bidra til å fakke miljøkriminelle. Foto: ESA/ KSAT. Vis mer

AISSat-1 skytes opp fra romsenteret Satish Dhawan på øya Sriharikota i Sør-India. Raketten, en indisk PSLV, har en god oppskytingshistorikk, men i tilfelle ulykke eller feil vil en erstatningssatellitt bygges.

— Dette er såpass viktig at det er noe vi må prioritere, sier Bo Andersen.

— Historisk Kystdirektør Slotsvik sier «dette bare er starten» på et mer omfattende AIS-system i rommet, hvor Norge og Canada har planer om ytterligere én til hver. I fjor ble også en liknende mottaker plassert på utsida av Columbus-modulen på Den internasjonale romstasjonen ISS, som Norge er en del av gjennom medlemskapet i ESA.

OPP I POLARBANE: Den norske nanosatellitten skytes opp fra India med en PSLV-rakett. Foto: ISRO Vis mer

Giske sier prosjektet, utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt, Kongsberg Seatex, Kystverket og Norsk Romsenter, er av stor betydning.

— Det er en historisk dag for Norge som romfartsnasjon, og et viktig skritt videre. Det gjør oss mer interessant som samarbeidspartner og eksportnasjon på romfartsteknologi og den næringsvirksomheten som ligger under det, sier Giske.   Ikke offentlig Infoen blir imidlertid ikke offentlig tilgjengelig, slik som en del AIS-data fra enkelte bakkebaserte stasjoner, blant annet som vist i Dagbladets Kystkart.

— Vi er blitt mer restriktive. Det handler om at det kan være sensitivt, blant annet for fiskere som ikke vil avsløre bedriftshemmeligheter. Det er viktig for systemet at de er trygge på at dataene ikke misbrukes, og ikke skrur av AIS-senderen på båten, sier Slotsvik.

ISBJØRNLAND: Dataene lastes ned til bakkestasjonen SvalSat utenfor Longyearbyen på Svalbard. Foto: K-SAT Vis mer
KARTLEGGER: Dataene vil blant annet brukes for å unngå skipskollisjoner og koordinere redningsarbeid. Dette er Vardø trafikksentral. Foto: KYSTVERKET Vis mer